Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 10. april 2011

andres ord; mine ord.

dagene flyr forbi, er fugler jeg aldri får tak i. de blinker i sollyset og gjemmer seg midt iblant bladløse grener, gjør alt annet enn å hvile på fingertuppene mine. jeg er i dem og med dem, jeg ser og kjenner dem med hver celle, hver nerve, men jeg eier dem ikke. de svever og glir, vekk, vekk fra meg. det er slik. det vil alltid være slik.















de tre øverste bildene fant jeg ingen kilde til, men jeg måtte ha dem med likevel.

3 kommentarer:

  1. Dette innlegget fekk meg til å gråte, fordi eg kjenner meg så utruleg godt igjen. Fint og sårt og trist på ein gong.

    Takk for at du er til.

    SvarSlett
  2. fint, vondt, godt, sårt, alt det satt jeg igjen med.

    SvarSlett
  3. trist og fint og vakkert og fælt og riktig, ville jeg si bare.

    SvarSlett