Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 18. april 2011

hvor er dere? hvem er dere? (med et akkompagnement av gult lys)


de siste månedene har det vært mye fremgang i bloggen. lesertallet øker, jeg skriver godt, layouten ser endelig ut slik jeg vil, og jeg føler at innleggene som kommer trillende er både balanserte og varierte. likevel er det tausere i kommentarfeltet enn noen gang. jeg synes det er så rart. mange av dere er fantastiske og kommer med tilbakemeldinger, små historier, oppmuntringer, tips. jeg kjenner dere igjen når dere gir lyd. men hva med alle de andre? hva skyldes stillheten? har dere ingenting å si? føles det meningsløst å kommentere hvis jeg ikke svarer? tror dere at dere blir borte i mengden, at hva enn dere har å komme med ikke vil bety noe? orker dere ikke? eller synes dere bare ikke at det som er skrevet er interessant nok til at det er "verdt"noen ord?

jeg har ingen planer om å gi kjeft. dette er ikke en klage, det er oppriktig undring. men jeg innrømmer gladelig at jeg synes det er trist å legge så mye i dette med å snakke til et publikum uten å kunne se  eller oppleve noen særlig reaksjon. jeg kan ikke turnere eller selge billetter, ei heller får jeg se lesernes ansikter lyse opp mot meg fra scenen. og følelsen av å ha lagt mye arbeid i å skape noe, sette sammen noe, vise noe frem, og så, i største grad, møte tomhet, stillhet... det gir følelsen av at det egentlig ikke er noen der ute som lytter. jeg skriver selvsagt for meg og mitt i stor grad, men jeg skriver i like stor grad for dere. det legger jeg ikke skjul på. bloggen er det eneste konkrete, selvlagde "prosjektet" jeg klarer å styre uten at det er for tungt, og den er blitt en stor del av meg og min hverdag. jeg har et nokså sterkt behov for tilbakemeldinger, og kommentarene er blitt svært viktige for meg.

jeg sjekker dem mange ganger daglig. er spent, håpefull.  jeg suger til meg næring fra ordene dere gir. hver eneste dag. aller helst vil jeg svare på hver eneste en, på alt, men det er vanskelig og overveldende for mitt kaotiske hode, og jeg klarer det ikke. det virker også som om de fleste synes det er teit om jeg svarer i innleggene jeg får kommentarer på istedet for i bloggen til den som kommenterer, og da føles det ikke helt som om det er noen vits, for jeg blir helt satt ut av tanken på å skulle gjøre det på den måten. jeg ville mistet oversikten fullstendig og ikke klart å huske hvem jeg hadde svart og ikke svart. jeg kommer aldri til å kreve og forvente av meg selv at jeg svare hver og en av de som sier noe, og jeg kommer heller aldri til å kreve og forvente at dere kommenterer. men jeg håper, ønsker og ber om at fler vil gi lyd innimellom, eller kanskje mer enn det. kanskje hver dag. ifølge bloglovin finnes det over sytti av dere, og når jeg tenker over det virker det som helt uvirkelig mye. jeg skulle ønske jeg visste hvem som lå bak tallene.

det finnes de blant leserne mine som sier de trenger meg. det gjør meg livredd og rørt og fantastisk glad. i dag ville jeg bare legge kortene på bordet, være ærlig, og si at jeg trenger dere óg.

22 kommentarer:

  1. Jeg kom over bloggen din tilfeldig for et par måneder siden og begynte raskt å sjekke den omtrent hver dag, noen ganger flere ganger om dagen, fordi jeg er spent på hvordan det går med deg. Som sikkert mange andre av dine faste lesere, føler jeg at jeg kjenner deg, selv om jeg aldri har møtt deg. Det er flott at du får utbytte av å blogge, fortsett med det! Og jeg fortsetter å lese og håpe at du får det bedre, at du får sove ordentlig, at du kan begynne å forsyne deg av livet.
    Dette er meg:
    http://www.youtube.com/watch?v=HWoMFj7x1Dk

    SvarSlett
  2. Jeg heter Annika. Jeg skriver blogg selv og har akkurat som du, opplevd mye vondt og vanskelig i livet. Vi er omtrent like gamle. Jeg synes du er fantastisk modig og du skriver veldig godt.

    SvarSlett
  3. Jeg tror jeg har sagt det før (håper jeg) også sier jeg det igjen: du er en skikkelig helt <3 Og derfor titter jeg innom <3

    SvarSlett
  4. Jeg leser bloggen din mye fordi jeg selv sliter med mitt, og da er det - med mangel på bedre ord - fint å se at man ikke er alene. Du er kjempmodig, og en gang i blant kommenterer jeg. Jeg er dårlig, alltid, til å kommentere. Føler jeg må ha noe godt å si, føler at små ord uten mening er tull å legge igjen. Ingen annen grunn. Noen ganger er det også vanskelig å si noe, for noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal si. Noen ganger finner jeg ikke de riktige ordene. Kanskje har det litt med min egen selvkritisme som gjør at jeg ikke legger igjen spor så ofte, for jeg vil det skal gi deg noe, og ikke bare være dumme ord jeg slenger ut uten at det ligger noe bak. Nå tror jeg jeg har skrevet nok, men ikke ta det personlig. Jeg kan prøve å bli bedre, men kan aldri love noe.

    SvarSlett
  5. Jeg er Fredrikke, og gjør det jeg er best til; å lytte. Ordene mine kommer feil ut uansett hvordan jeg formulerer dem, derfor leser jeg om vanskelige ting andre klarer å formidle bedre enn meg selv.

    Men jeg setter pris på at du deler dine ord. De er viktige.

    SvarSlett
  6. Eg er Birte Valkyrje, eg skriv for å takle livet og synest du er modig, vedunderleg og oppfriskande ærleg.

    SvarSlett
  7. Eg er June som fann deg i hjartesmil sitt kommentarfelt. Og det var alt eg fekk til å seie no, for av og til har eg ikkje orda.

    SvarSlett
  8. du vet hvem jeg er. jeg var flinkere til å kommentere før, jeg vet ikke hva som har skjedd (eller jo, jeg er blitt utslitt og klarer ikke alltid formulere meg, men likevel). jeg skjønner at det er frustrerende. det samme skjer på eigenarta og.

    men du, du er fin. og fortjener like fine ord tilbake, hver gang.

    SvarSlett
  9. Jeg kom hit fordi du inspirerer meg, og du virker som et fantastisk og fint og vakkert menneske. Jeg kommenter for det meste lite på blogger, fordi jeg har sosial fobi, og derfor er veldig, veldig redd det jeg skriver skal få den personens blogg jeg kommenterer til å synes jeg er teit, dum, en idiot og... vel, du skjønner.
    Men noen ganger. Noen ganger så skriver noen noe så utrolig rørende eller fint (slik som du) at jeg bare må si noe. Bare... noe.

    SvarSlett
  10. Eg heiter Maria, eg er heime på randaberg. Eg les bloggen din fordi eg kjenner meg igjen i mykje. Og for at eg vil sjå korleis det går med deg. Eg kommenterar ikkje alltid, men nokon gonger gjer eg det.

    eg likar å synga:
    http://www.youtube.com/watch?v=PMAKvYI9yIo

    SvarSlett
  11. Jeg heter Ilona,er 89-modell og holder til i Tromsø.Har lest bloggen din siden i fjor vår og du inspirerer meg masse!Du er så utrolig åpen om alt og det liker jeg :) Du virker som en veldig fin person og bloggen din er like fin.Skulle ønske jeg hadde turt å opprette en blogg..men tanken på kjipe kommentarer osv. skremmer meg fra å gjøre det.For jeg ser stadig at andre får så mange stygge kommentarer av andre "anonyme"..

    SvarSlett
  12. hei, du vet hvem jeg er, men jeg vil gjerne gi lyd likevel. <3

    SvarSlett
  13. Hei fine du! Jeg leser alltid, men jeg kommenterer ikke alltid. Om jeg ikke kommenterer er det som du sier, at jeg kanskje ikke har så mye konkret å si, eller av og til at jeg i perioder ikke har tid til å både lese og kommentere bloggene jeg leser. Jeg prøver å bli litt flinkere, for jeg vet det betyr mye for deg, selv om det bare blir en liten setning :)

    (Og jeg synes også svar under innlegget det gjelder er femten ganger bedre enn svar på andres blogg)

    SvarSlett
  14. hei. jeg titter ukentlig innom bloggen din, for jeg synes den er veldig fin. alle innleggene dine vekker en reaksjon i meg, ofte veldig fine reaksjoner. du er en unik og fin blogger. jeg tror dessuten du kan være en inspirasjon for mange. jeg synes du er modig. derfor leser jeg bloggen din, tror jeg. men jeg kommenterer ikke særlig mye - i hovedsak fordi jeg ikke føler at jeg har noe å si. jeg føler ikke at jeg klarer å ordlegge meg godt nok. og noe av kommentarmangelen ligger nok også mye i det faktum at jeg ikke orker å prøve å formulere fram noe. uansett så er du fin. og god bedring til deg og din nye mandelfrie, såre hals! :-)
    (jeg husker godt hvordan det var å fjerne dem... )

    SvarSlett
  15. Hei fine,
    Fortsett å svar på kommentarar i eigen blogg, og hald fram med å lage fine, såre og viktige blogginnlegg. Eg skal bli flinkare, men av og til so finn ein ikkje heilt dei riktige orda, eller ein gløymer å kommentere fordi ein blir heilt paff av kor vakkert det går an å skrive.

    SvarSlett
  16. Fantastisk fin sang, Maria <3

    SvarSlett
  17. Hei Kjersti, du vet jo hvem jeg er, men jeg har kanskje vært litt stille i det siste. Jeg leser litt færre blogger litt sjeldnere om dagen, fordi jeg har litt vanskelig for å konsentrere meg, og må rette konsentrasjonen mot å gjennomføre semesteret på Blindern. Jeg titter fortsatt innom, altså. Men jeg kommer nok tilbake med flere ord når skolebøkene legges vekk etter 1. juni. Håper du snart kan myse mot sola uten vondt i halsen! Klem.

    SvarSlett
  18. hei fina. jeg heter kristina, jeg titter innom bloggen din nesten hver dag, tror jeg, leser de innleggene jeg liker best om og om igjen. jeg er dårligere på å kommenterte nå, egentlig, litt fordi jeg er opptatt, litt fordi det er mange glassbiter ute og går, litt fordi jeg bare er sliten. men jeg håper de kommentarene jeg har kommet med, litt her og der og hist om pist, har fått det fram hvor utrolig mye jeg ser opp til deg. du er sterk og setter så utrolig bra ord på følelser og tilstander og jeg bare.. åh, nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nesten. jeg blir atten om to uker, cirka. jeg er flink på å gråte, synge, skrive, tegne (litt, ihvertfall), men kanskje mest på å stenge ting inne. og det er jo egentlig ikke noe som er bra å være flink til, men sånn er det jo. ellers digger jeg deg masse. og skal putle meg til å sende et brev jeg skrev til deg for en god stund sia. tjohoi hvor det går! også god bedring! *godbedringklem* håper halsen din blir fort bra!

    SvarSlett
  19. Hei Kjersti!

    Jeg trykker ofte på "like" istedenfor å skrive kommentarer, men jeg husker at jeg ble veldig glad for kommentarer da jeg selv hadde blogg en gang, så jeg skal prøve å bli en flittigere kommentator:) Liker bloggen din veldig godt, og nå går jeg stadig vekk med et hvalsmykke om halsen fordi jeg har fått øynene opp for hvaler takket være deg. Dessverre har begge bestefedrene mine vært på hvalfangst, og en i slekta mi fant opp en eksploderende harpun, men jeg prøver altså å gjøre det bittelitt godt igjen ved å ha en leketøyshval rundt halsen.

    God påske!

    Hjertelig hilsen Camilla

    SvarSlett
  20. Så fint innlegg. Jeg må rett og slett skylde på lathet, for du er en av de mest fascinerende bloggerne jeg leser om nå :) Jeg skal prøve mye mer å si ting her, for jeg synes alltid det er fint å få kommentarer selv, så jeg skjønner godt hva du mener ;) God påske!

    SvarSlett
  21. Det er vanskelig og tungt, og jeg klarer ikke lengre å formulere meg. Det hender jeg skriver kommentarer, men uten å poste de, for de er så rotete og barnslige og meningsløse... Kanskje jeg skal bli flinkere til å poste de allikevel.

    SvarSlett
  22. Jeg heter Sigrid, er 31, bor i Oslo. Synes du skriver godt om viktige ting. Takk for at du blogger!

    SvarSlett