Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 16. april 2011

jeg kan puste: dag én.




jeg er hjemme. hjemme på mitt eget gamle rom. det er bare litt over et halvt år siden dette var min bolig, siden det var disse fire veggene jeg kom tilbake til og våknet opp med, men det føles gammelt. luktene er annerledes enn de jeg er vant med nå, kjente, ja, de vitner om mye av det som fremdeles er, venting, sorg, skremt håp - men annerledes. jeg føler meg kastet tilbake i tid, jeg føler meg som om jeg betrakter noe som ikke finnes mer. minner er så vanskelige. jeg er mer følsom for dem enn noen andre jeg har møtt, men jeg forstår dem ikke.

operasjonen gikk fantastisk bra. de ga meg et plastbånd rundt håndleddet ganske med en gang, og det syntes jeg var så rart, for det har jeg ikke hatt siden jeg ble født. vi har det limt inn i fotoalbumet mitt og jeg har sett på det igjen og igjen siden jeg var veldig liten. før narkosen fikk jeg beroligende og smertestillende og jeg vet ikke hva, så jeg var mest bare søvnig og rolig etter hvert, angsten dempet seg. det føltes deilig. hun som stakk meg med rare nåler inne på operasjonssalen pratet så vakkert på svensk og strøk meg på armen, snakket til meg som om jeg var et lite barn - men på en god måte - og jeg måtte klemme henne og gråte da hun skulle gå sin vei igjen litt utover dagen. jeg fikk bo på barneavdelingen mesteparten av tiden, og der fant jeg en elefant jeg kunne klamre meg til i noen timer. pappa satt hos meg hele tiden, holdt hånd og leste bok og snakket hvis jeg ville. alle sykesøstrene var så gode og varme og snille at jeg helst skulle blitt der en uke, og jeg måtte gråte og klemme enda mer (pappa også, han kalte dem engler, som sant var) da jeg var bra nok til å dra. ti timer på sykehus, og så hjem igjen. tung, rar, litt fin dag.




jeg kan puste mye lettere nå, puster vårluft gjennom vinduet, puster inn lukten av spenol, spiller blokkfløyte uten like mange anstrengelser. ser meg rundt, ser på ronja og elgen på veggene, på globusen min. det er slik det pleide å være. alt er der jeg etterlot det. pappa har kjøpt inn iskrem og sjokoladepudding og poteter til potetmos og avocado og rømme og loff og yoghurt og alt mulig rart som er mykt og godt for halsen min, som er ekstremt sår. 

for å gi dere en anelse; dette var frokosten min, loff uten skorpe med den mykeste eggerøren, og jeg brukte nesten to timer på å få den ned. akkurat nå er jeg helt på høyden av min andre dose smertestillende for dagen, men da jeg våknet klokken ni gråt jeg nesten fordi det var så vanvittig vondt. legene fortalte meg at det skal bli verre ettersom dagene går. jeg håper de tar feil.




snart kommer sven. vi skal kommunisere med lappeskriving, spise avocado og se film. det blir bra. jeg venter her, med min nye yndlingskjole, med bena i kors, med feberrøde kinn, omgitt av bøker og vannflasker og klær og agurk. og ørlitegranne håp. det er skikkelig skummelt, det håpet.

jeg er lenket til sengen i kanskje en ukes tid, i verste fall, så jeg lurte egentlig på om noen kunne komme med forslag til fantastiske filmer? jeg har sett mye, men ikke alt. i dag skal jeg se up! og how to lose friends and alienate people. noen som har forslag? hva som helst som ikke er veldig trist eller veldig, veldig surrealistisk og komplisert.

11 kommentarer:

  1. jeg skal lage ei liste til deg med filmer du burde se :). godt å høre at operasjonen gikk bra! jeg håper du ikke får mye mer vondt...men det lønner seg til slutt.

    SvarSlett
  2. Jeg er så GLAD for å høre at alt gikk bra! At du puster, og at du ble så godt tatt vare på, det er veldig fint. Håper også du slipper så mye smerter - og hvis ikke, at du klarer å tenke at smertene er midlertidige, selv om det ikke er så lett der og da.

    SvarSlett
  3. Gratulerer med vellykket operasjon, og så bra du kan føle litt på håpet. Det er nemlig også veldig fint, det håpet, selv om det er skummelt. Håper du får slappet masse av, og kost deg med filmer og god mat. Du er fantastisk <3

    SvarSlett
  4. Jeg kommer bare på en film akkurat nå som er oppløftende og sommerlig. Den er tysk og heter Im Juli.
    God bedring. Jeg tror at du kommer til å få det bedre nå. Det fortjener du!

    SvarSlett
  5. For meg gjorde det vondt i to veker, men så var alt over, og det vert mindre vondt etter kvart, såret etter operasjonen må berre gro skikkeleg godt fyrst.

    Eg har veldig mange fine filmar å anbefale, men når eg skal liste opp er det så lett å gløyme. *prøver likevel*:

    An Education, The Last Station, Mary & Max (ganske trist, men så uendeleg fin), The Other Woman/Love and Other Impossible Pursuits, The Roman Spring of Mrs. Stone, Gosford Park, Losing Chase, White Nights, Another Year, Despicable Me, Flipped (2010), Happythankyoumoreplease, Is Anybody There?, It's Kind of a Funny Story, The King's Speech, The Romantics, Veronika Decides to Die...

    SvarSlett
  6. Så godt at operasjonen er overstått, og at det gikk fint. Og ikke minst at du fikk sykepleiere som var som engler. Ta godt vare på deg selv, og la deg bli tatt godt vare på, i dagene som kommer :)

    Noen fine filmer: Kirsebærblomster (tysk, den tror jeg virkelig du vil like!), den nye til han som har laget Amelié (den er morsom og rar!) og Bienes hemmelige liv (selv om jeg tror boka er finere).

    SvarSlett
  7. Det va gødt å høyre at det gjekk so bra, og eg føle nesten for å danse litt no når eg veit det.

    <3

    SvarSlett
  8. hedwig and the angry inch, er min favorittfilm.
    sammen med thumbsucker og bee seson, my life without me, a perfect world, the book of stars, og så veldig mange fler.

    i morgen sender jeg deg noe å lytte til, med frimerker på

    SvarSlett
  9. God bedring og gratulerer med vellykket operasjon! Du er tapper og flink til å spille blokkfløyte! Om du ikke allerede har sett den, anbefaler jeg It's All Gone, Pete Tong. Sær og sterk og fæl og annerledes. Fortsatt god søndag!

    SvarSlett
  10. FernGully: The Last Rainforest er så sjukt estetisk fin at ja. og Must Love Dogs og A Lot Like Love gjør meg zen når ingenting annet funker.

    SvarSlett