Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 24. april 2011

sorte følelser, ulykkelig kjærlighet, detaljer. og ord.

tom mcrae og jeg var kjærester en gang i tiden. straks jeg fant ham inviterte jeg ham inn i livet mitt, inn under huden min, inn i hjertet mitt, jeg kysset ham, han kysset meg, vi sa god natt til hverandre før jeg sovnet om kvelden, og jeg strakte meg ut etter ham kort tid etter at jeg våknet opp om morgenen. dette var i totusenogfire, da jeg var femten år og revnende ulykkelig, i tusen biter, sort innvendig, sort, blodig og syk; infisert av noe jeg ikke kunne forklare, noe som manglet opprinnelse, som hadde vokst frem uten å ha kommet fra noe frø. 


jeg var desperat etter å feste alt jeg følte til ord og melodier, til å bygge en egen verden til følelsene jeg bar på, og alt jeg lette etter fant jeg i ham. eller, i sangene hans (som det kom fler og fler av, ettersom årene gikk, og jeg slukte alle) - for jeg så ikke på bilder av komponisten, knyttet meg ikke til mennesket bak musikken, til hans person, bakgrunn, virkelighet - nei. når jeg krøp inn under dynen og kjente på min egen nakne hud (som, på den tiden, var fullstendig dekket av dype sår), når jeg stirret inn i gylne regndråper mot bussruter, togruter, vindusruter, når jeg gikk ute i høstmørket, bare gikk og forsøkte å ende opp et annet sted enn det jeg var... det var setningene jeg klamret meg til, beskrivelsene, observasjonene,  historiene: de var mine egne. jeg kunne bosette meg i dem, gjøre dem til et hjem, pakke dem tett omkring meg og betrakte verden der inne fra. og så var det stemningen; gjennomsyret av sorg og skjønnhet... harmoniene; klare og rene, vidunderlige, av en annen verden... og den helt egne, tynne, lyse, skarpe og samtidig evinnelig myke stemmen... 


om jeg var troende ville jeg, fullstendig oppriktig, sagt at mannen har en gudegitt gave. men sannheten er at hans helt unike måte å beskrive såre følelser og opplevelser på, nok er resultatet av et svært vondt, svært bevisst og svært levende liv, blandet sammen med en god del mot og den typen lys du kan se gløde innunder huden til helt spesielle mennesker. jeg ser ingen grunn til å rose høyere makter for slik skjønnhet, og jeg liker ikke ordet "gave", nei, tom mcrae har evner, og når noen har evner som berører oss, beriker oss, ryster grunnen vi står på, er det en knusende fornærmelse å rette kjærlighet, takketaler og beundring mot himmelen. let heller etter en sjanse til å se den det gjelder i øynene, uten å vike, slik at du kan la det synes hva han eller hun har gjort med deg. med ditt.


jeg vil dele ordene, små smakebiter, de aller fineste jeg vet om av de han har lagd. hver sangtittel er linket til spotify, så hvis en sangtekstbit treffer akkurat deg er det bare å trykke og lytte. eller så går det an å høre alle sammen på rad, hvis noen vil det.


♥ ♥ ♥

so, for the restless, not the peaceful sleeper: this song's for you. and for the faithless, not the true believer: this song's for you. (for the restless)

tell all my friends i have gone to the moon. tell all my friends i will write them soon. and tell them, if you see them, that i am better left alone. 'cause i'm living up here where the air is thin, where gravity don't bring you down. i'm living up here and i'm watching your universe cooling down. (2nd law)

i ain't scared of lightning and thunder never kills. i was born in a summer storm. i live there still. (i ain't scared of lightning)

and i've given up sleep, and chasing you in my dreams. (deliver me)

so tell me again; what am i feeling? you know me so well, so what am i feeling and how can you tell? (bloodless)

do i have the will? do i? (one more mile)

and we've danced these shoes to pieces. and we've stood where no one has stood. (border song)

so take my hand. i'm a stranger in the strangest land. i'll return the favour: slide into my heart - we'll hide there in the dark. (strangest land)

if you only had one choice, my dear, would you fly or would you sing? (hummingbird song)

here we are, in the darkest place. too keep from forgetting, i picture your face. and i wonder, while we count the cost: which is sweeter? love or its loss? (my vampire heart)

if words could kill i'd spell out your name. (the boy with the bubblegun)

lead me to the edge and watch. see how far we both can drop. let it all just slip away. let it fade. (walking 2 hawaii)

coming back to this city that i never quite leave. picture you by the ocean, picture me coughing into my sleeve. (draw down the stars)

is it you i've come to save? are you the water or the wave? am i drinking you down deep, or drowning here? (still love you)

so i threw away the map and now i'm sailing by the stars, but the stars can be liars too... (fifteen miles downriver)

og de viktigste til slutt, de som sitrer av rent, skjært håp:

but all i know is, i'm not ready yet for the light to dim. got a suitcase, got regrets - but i'm hopeful yet. so let's be killers, babe, make the great escape from all the bitter words of every crowded street and empty park. it's christmas day, brooklyn in the rain, but i am safe inside a better world of hope and memory. drunk on velvet wine, southern cross for line. deal your cards and hope that i can play a better hand this time. (got a suitcase, got regrets)





hvis det er noen som lurer: det har dukket opp et innlegg om susanne sundfør på bloglovin, som det ikke går an å trykke på. grunnen til dette er at jeg publiserte det ved et uhell istedet for å lagre det som et innlegg til "senere bruk", slik jeg egentlig hadde tenkt. men det kommer.

8 kommentarer:

  1. Åh! Nydeleg korleis han (i dei songane eg har høyrt på no) verkeleg brukar stemma (og orda) som instrument, uten so mykje i tillegg.

    SvarSlett
  2. Ååå, jeg var totalt forelska i 2nd Law for en del år siden (og er vel det fremdeles)
    takk for finfin påminnelse!<3

    SvarSlett
  3. draw down the stars, bloodless og one more mile, sukk. Og den som begynner i verdensrommet, husker ikke hva den heter. Fantastisk musikk, men i tyngre stunder er denne musikken så sår at jeg ikke kan høre på den når jeg er alene. Takk for en fantastisk blogg! :)

    SvarSlett
  4. jeg har alltid ønsket at hodet mitt var flinkere til å få med seg tekster i sanger. men han har fin stemme, og det er fine melodiger

    SvarSlett
  5. Eg var slik med jeff buckley. eg trudde at hans ord kunne sy saman hjarta mitt.

    SvarSlett
  6. maria: jeg og jeff buckley rørte aldri ved hverandre... men jeg vet akkurat hva du mener.

    SvarSlett