Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 5. mai 2011

kjære vidar.




du dukket opp på døren min med frokostblanding, brie, kirsebærtomater, brød, melk og en bag som var halvveis full av bare te(+tetermometer+teen er ferdig-pipelyd-tingest, du er en skikkelig tenerd og jeg liker det). etter en time i ditt selskap var kjøkkenkroken ren. du tok to oppvasker, feide gulvet og ryddet vekk søppelet, protestene mine nyttet ikke og til slutt ga jeg opp, og det føltes deilig. jeg fikk ligge i sengen og drikke sencha og lytte til deg fortelle om te og lydprosjektet ditt og jenter du liker, mens alt rundt meg ble finere og finere, det var godt og trygt, og selv om jeg noen ganger ikke klarer å ta til meg alle faktaopplysningene du har inne i deg og blir overveldet og sliten, og selv om du noen ganger synes det er nesten umulig å ikke fortelle, så smiler jeg inne i meg når jeg tenker på alt det rare du vet, og trangen din til å dele og vise frem. vakker, er den. vakker og uskyldig og ivrig og magisk. ikke lett å sette seg inni, men lett å forstå.

vi har gjort mye på kort tid, mye mer enn jeg er vant med, og vi ble skikkelig slitne og overstimulerte begge to, men det var så fint, alt sammen. jeg trosset angsten og våget meg ut i det skumleste lyset jeg vet om (overskyet, midt på dagen), fikk holde deg i armen hele veien over sankthanshaugen, du kjøpte chilisjokolade og jeg stjal et jordbær. begge deler smakte fantastisk, chilien ga meg tårer i øynene og ble igjen i halsen i kanskje tjue minutter etterpå, kilte og prikket. jeg følte meg stygg og du sa jeg var vakker, vi gikk videre, kjøpte børek og husket på yndlingshuskene mine, spiste sushi, dro på søstrene grene for å peke og smile, du kjøpte meg kritt og piratsåpebobler og jeg ble lykkelig inne i meg til tross for at jeg var livredd hele tiden. du finner ikke lysflekker uten skygge, de perler seg omkring alt det mørke og gjør en vond dag til en bra dag uten at det vonde blir borte. er det ikke rart? jeg synes du er rar, rar og god og fantastisk og vanskelig og enkel. 

lange, fine dager blir ofte etterfulgt av kvelder som er sorte i kantene. slik var det i går, jeg gråt og var sliten og vi kommuniserte ikke så bra, noen ganger gjør vi ikke det, det er vanskelig, jeg har så mye å lære om deg og hodet ditt, og du om meg og mitt, jeg har aldri kjent noen med asperger før, og du har aldri kjent en som meg. jeg vet det, for du har sagt det og sier det og det gjør meg glad.

jeg sovnet med lyden av tastaturet ditt i bakgrunnen, og våknet av at du sa du måtte gå. du kysset pannen min og forsvant ut av leiligheten, og jeg forsvant inn i mitt eget hode igjen. nå er jeg våken og det er ikke så mørkt inne i meg som jeg forventet. jeg var redd for alt jeg skulle gjøre, husker du det? spise og pakke og dusje og besøke pappa og tine katrine og huske på alt mulig. jeg er fremdeles redd. men jeg har klart å dusje, jeg har spist karrigryterester til frokost(du lager så himla god mat), jeg har lest, og jeg har funnet trygghet i at det er litt større plass rundt meg. litt færre ting. alt du gjorde hjalp meg til å takle dagen i dag. jeg tror det kommer til å gå bra. takk. jeg er så glad for å ha deg som venn.

11 kommentarer:

  1. Dette var nydelig å lese. Han er en hverdagshelt.

    SvarSlett
  2. Det var veldig koselig å være hos deg Kjersti.
    Jeg har ikke smilt og ledd så mye som jeg gjorde i går på lenge.
    Du er så himla fantastisk.

    Og jeg skal øve meg på å kommunisere bedre med deg altså.
    For jeg vet jeg kan bli litt mye og litt enspora innimellom. (Du burde forresten se filmen Adam, den er veldig fin. Eller så kan vi se den sammen en gang)

    Og jeg gleder meg til å se deg igjen neste gang jeg skal tilbake til Oslo!

    SvarSlett
  3. For eit fint og koseleg innlegg å lese, det varma godt i hjartet og hovudet. Og filmen Adam er verkeleg veldig fin.

    SvarSlett
  4. ååååå så fint! fint å ha en slik venn og ja. det skulle jeg å ønske at jeg hadde.

    SvarSlett
  5. Han høres ut som en skikkelig bra venn, og skikkelig helt. :)

    SvarSlett
  6. dette gjorde meg skikkelig, ordentlig glad.

    SvarSlett
  7. Smil til deg, og smil til Vidar^^

    Du e søt med sløyfe forresten.

    SvarSlett
  8. Du skriver så nydelig, og det er alltid gøy å lese når du skriver om mennesker du liker =)

    SvarSlett
  9. jeg lurer på om jeg har hilst på vidar før .__. det virker som en fjern drøm der jeg hørte noen snakke ved barneskolen. Der satt mette og vidar og snakket om star wars og vegetarmat. jeg lurer på om det er din vidar jeg hilste på den dagen. umulig å si

    SvarSlett
    Svar
    1. det kan jo hende. vidar er vegetarianer.

      Slett