Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 9. juni 2011

fra notatboken min.



et utdrag fra noe jeg skrev for fire måneder siden om å ville dra tilbake i tid - og om forholdet mitt , da jeg var liten(og nå, egentlig) til andre verdener og historiene, fargene, og musikken som fulgte med dem. verdener jeg besøkte hver eneste dag, med litt hjelp fra storebrorens playstation to - og etter hvert min egen. når jeg skriver om "strykerne som strøk" sikter jeg til et musikkstykke på et og et halvt minutt som alltid trenger helt inn i meg og gjør vondt. som jeg pleide å spille igjen og igjen før jeg la meg til å sove, jeg presset musikken inn i ørene, gråt, elsket og kjente hvordan hjertestrengene mine bevegde seg.

du kan også høre det hvis du trykker her.

6 kommentarer:

  1. Å, det med playstation to og andre verdener og historier kjenner jeg meg så godt igjen i.

    SvarSlett
  2. Vakker musikk. Og "hjertestrengene" er et fint ord <3

    SvarSlett
  3. Finfint stykke musikk, eg kjenner eg har lyst til å gifte meg med Cello Suite No. 1 in G Major av Bach, den er så nydeleg.

    Ein vakker tekst (yet again). Kjenner meg igjen i å drøyme seg bort, vere som i ei anna verd. Sjølv om det kan gjere vondt synest eg det er godt at det finst musikk som påverkar oss på den måten, det er noko magisk med det.

    SvarSlett
  4. Det første utdraget tok pusten fra meg. Jeg elsker ordene dine, setningene dine og tekstene dine. De gir mye styrke og litt sorg. Men jeg er så glad for å få lese dem =)

    SvarSlett
  5. heidi: åh. takk. jeg håper du vil kjøpe boken min hvis (NÅR!) jeg får gitt den ut <3

    SvarSlett