Det oppstod en feil i denne gadgeten

fredag 3. juni 2011

hjemme.

 å være på et nytt og ukjent sted i mange dager, og så komme tilbake igjen, plutselig i den samme atmosfæren og det samme rommet som en var... det er så rart. det kjennes alltid som om oppholdet på det andre stedet aldri skjedde, men så er en full av minner en ikke hadde før. 

jeg ble skrevet ut i dag morges. pappa fulgte meg til leiligheten, og nå sitter jeg i sofaen (omgitt av handleposer fulle av rabarbra, avokado, krydder, og egg) og puster. jeg kjenner på følelsen av å komme hjem til leiligheten - eller, det å kalle denne leiligheten "hjem". for det føles slik nå, endelig, som om dette lille stykket av denne bygningen tilhører meg. det er en god følelse, men den skremmer meg, for en dag må jeg gi slipp. det er så tungt å gi slipp på ting. 

jeg er varm. det er visst blitt sommer i oslo mens jeg har vært bortgjemt. jeg gleder meg til å få av meg kjolen, strømpebuksene, undertøyet, til å la vann fra min egen dusj (uten slike harde, strenge vannstråler) skylle all svette og elendighet av kroppen. la vannet flomme forbi ørene slik at jeg kan suge til meg bruselyden. når jeg er ren skal jeg legge meg på ryggen på gulvet og tørke i luften. lytte til musikk for første gang siden søndag morgen. og så skal jeg steke pannekaker.

senere i kveld kommer det et innlegg til; en tekst jeg skrev i notatboken da jeg var innlagt. det skulle egentlig publiseres onsdag kveld av sven, som var og besøkte meg sammen med håkon, men vi ble så opptatte med å ha det fint sammen, spilte kort på gulvet og drakk kaffi, så jeg glemte det.

12 kommentarer:

  1. velkommen hjem!

    jeg ville bare fortelle deg en ting. en dag, før du vet ordet av det, så kommer det ikke til å være tungt å slippe ting. det kommer til å være befriende. stadig mer befriende.

    jeg ville ikke vokse opp, eller gi slipp på noe som helst, jeg ville gjenoppleve alt på nytt og på nytt, fordi det var trygt, og det hadde vært fint og gøy, men så et sted på veien kjente jeg på "varför ska vi göra allt igen?", og så ble det nesten omvendt. befriende.

    det er befriende. jeg lover.

    SvarSlett
  2. det er så grusomt og vondt å være innlagt og å komme tilbake og alt ved det

    SvarSlett
  3. vaarloek: jeg håper du har rett, og at jeg ikke kommer til å føle meg som om jeg lurer meg selv hvis jeg begynner å tenke sånn en dag. takk.

    tyngdekraft: jeg opplevde det å være innlagt som noe godt. hjertet var sårt hele tiden, jeg var sinnsykt ensom (for jeg var på akuttposten hele tiden) og kjedet meg konstant, men det styrket meg. jeg fikk sove, puste, hvile, være trygg. og jeg ble endelig tatt på alvor. men jeg forstår at det ikke er slik for alle. det er sterkt. sterke opplevelser. nye omgivelser er vanskelige. gamle også.

    SvarSlett
  4. Fint du er hjemme igjen, håper ting blir litt lettere for deg nå fremover. (Og jeg har vært innom og matet fiskene dine øverst på bloggen hver dag du har vært borte. ^^,)

    SvarSlett
  5. lisa: åh, takk, så fin du er, da ble de nok glade. og det håper jeg også.

    SvarSlett
  6. Velkomen tilbake, kjære deg. Så flott at heime endeleg er heime! Har sendt deg mange gode tankar og imaginære klemmar i løpet av desse dagane.

    SvarSlett
  7. So deileg å ha deg tebake, fine vakre Kjersti! Og det må vere ei herleg kjensle, det å kunne kalle leiligheita for di eiga og føle at det e riktig.

    Håpar du fekk kvilt deg i dei dagane du va vekke, og at ting e litt lettare og litt mjukare.

    <3

    SvarSlett
  8. høres bra ut. veldig bra.

    SvarSlett
  9. Det var godt å høre.

    SvarSlett
  10. vet du hva, det håper jeg og! :)

    SvarSlett
  11. Så bra at nokon lytta, og velkomen heim!

    SvarSlett
  12. Flinke, flotte, nydelige Kjersti. <3

    SvarSlett