Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 30. juni 2011

på vei.

12:49
jeg sov de første tre timene, sov med ryggen til landskapet utenfor, med en blå pute trykket til brystet. nå er jeg våken og vi er fremme på gol. førti minutter pause. alle står i kø for å komme ut - jeg blir igjen. drikker vann, tar på leppestift. først når bussen er tom og stille forlater jeg den, strekker på bena, puster. jeg går på kiwi og kjøper noe hermetikk, litt sjokolade og en lakrisis. mange blikk fester seg på meg. jeg liker det ikke. rakk ikke å dusje før jeg dro og lyset er grått og blekt, det er vakkert, men det gjør meg synlig på den verste måten, alt defineres og trer frem med kvalmende presisjon. jeg vil tørke av meg det røde på leppene og bli en grå mus, men jeg beholder den på og holder fast.

13:15
utenfor bussen står en gutt og røyker. jeg trekker pusten dypt, biter tennene sammen, går bort til ham og ber om å få bomme en. det får jeg. jeg gir ham mitt beste smil som takk. mens jeg røyker den ser jeg på regnskyene, og på duene som tripper omkring. en av dem har brune fjær.

14:26
noen fortalte meg en gang at havet er blått fordi himmelhvelvingen speiler seg i det. her er alle elver og innsjøer grønne. de henter fargen sin fra fjellbjørka, lyngen, mosen. det er bare femten grader ute, og vannet er nok enda kaldere, men jeg vil bade i det likevel. drikke med hele kroppen og kjenne våt småsten mellom tærne. på fjelltoppene ligger flekker av skitten snø. de ser ut som små land. jeg lurer på om de kommer til å smelte eller regne vekk i løpet av sommeren.

14:41
dotter i ørene.

15:45
vi har kjørt ombord i en ferge. jeg har regndråper på skuldrene og henger over ripa. vannet her er så grønt at det ser ut som om det er laget av presset gress, og hele tiden tenker jeg grønt hav, grønt hav, men det lukter ikke salt av verken sjøsprøyt eller vind.

17:25
et lite værelse med harde stoler i. høye lyder fra kafeteriaen like ved. jeg venter på å bli hentet. en rar lukt fyller nesen. den er kjent, jeg vet jeg kjenner den, men hvor fra? minuttene går. jeg tenker, forsøker å definere...

17:36
endelig slår det meg: det er lukten av alle fjellferiene jeg har vært på som liten; ferskvann, mose, kjøttkaker, melkesjokoladepapir, trevegger, nedslitt ull, kaffi. jeg smiler. snart kommer de.

6 kommentarer:

  1. i fjor sommer tok jeg bussen fra oslo til førde. det var helt fantastisk å se naturen forandre seg ute. de runde fjellene, og dalene og all tåken.
    vil gjøre det igjen.

    SvarSlett
  2. jeg elsker virkelig disse små reiseskildringene dine! de får meg til å ville ta buss eller tog i uendelige evigheter og bare reise og reise og legge merke til å puste inn og endelig være framme. herlig!

    ida;

    SvarSlett
  3. Føler eg kan lese ein heil roman inn i mellom desse setningane. Så utruleg vakkert og fint, akkurat som deg. Takk for at du finst og for at du deler slikt med oss. <3

    SvarSlett
  4. vakkert. du har forresten veldig fine lepper!

    SvarSlett
  5. mynte valkyrje poirot: selv takk, for styrkende ord...

    emma: takk skal du ha!

    SvarSlett
  6. Det hørtes hyggelig ut! Fantastisk skildring av reisen.

    SvarSlett