Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 18. juni 2011

om å skulle kategorisere og systematisere psykiske plager.

da jeg ble skrevet ut fra akutten på ullevål fikk jeg med meg et spørreskjema som jeg skulle fylle ut og sende til et team som driver med utredning for personlighetsforstyrrelser. jeg har strevd med det helt siden da, gjort bittesmå biter av gangen, for det er så store og vanskelige spørsmål. jeg kan svarene på alle, har dem klart for meg nå, men å sette seg ned med penn og papir og gjennomføre det, og å gå igjennom så mange vonde ting, å skulle klargjøre dem for noen andre... det er så slitsomt. å gå i gang med ting er tungt for de fleste med psykiske plager, men for meg er det helt eksepsjonelt vanskelig(som forøvrig er et av de klassiske symptomene på adhd/add), nesten uansett hva det gjelder. jeg gjemmer meg ofte unna ting helt til jeg drukner i dem, ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg er redd og blir totalt handlingslammet, og så må jeg be om hjelp så alt ikke skal gå helt til helvete. det er ok. jeg kan ikke få til alt, og så lenge jeg ber om hjelp (til alle dere som prøver å klare alt selv: gi faen i det, be om hjelp, det at mange klarer noe betyr ikke at du må klare, ikke hvis du ikke, vel, klarer) og prøver så hardt jeg kan gjør det ikke noe. det finnes mange ting jeg er skikkelig flink til, og det er bare konsruktivt å holde seg fast i de tingene. så jeg gjør det.

men tilbake til spørreskjemaet. det er på mange lange sider og spørsmålene/punktene er litt som små overskrifter. det står for eksempel suicidalitet og selvskading/aggresjon/søvn/forhold til mor og far/interesser og evner/personlighet og så skal jeg fylle ut opplysninger på et tomt felt under. oversiktlig og greit, men jeg vil tro det ikke er like lett for alle å skulle definere og sortere på den måten. heldigvis klarer jeg å sette ord på alt som skjer inne i meg, så jeg har klart meg ganske bra så langt. det tapper bare store mengder krefter. denne energien, altså...

uansett. på siste side ligger den største utfordringen, en som er så krevende at den har en egen innledning, med kanskje tre-fire linjer skriveplass. den lyder slik: 

mine tre viktigste problemer og behandlingsmål.

jeg har gått og grublet på dette en stund nå, og jeg har innsett at svært mange av problemene mine kan snøres sammen og få en og samme overskrift.l jeg snakker ikke om generalisering, men systematisering. og det virker vanskelig, men metoden er egentlig ganske grunnleggende. den kan for eksempel gå på nåværende tilstand, konsekvensene av tilstanden, og tilstandens opprinnelse: et traume(f. eks overfall og voldtekt/dødsfall/kraftig kjærlighetssorg)innvirkningen det har hatt på et liv(følelser, redsler og "handikapp" som sitter igjen), og måten disse kan påvirke ens handlinger og oppførsel på(selvskading, aggresjon, voldelige tendenser, psykoser, angstanfall, sammenbrudd).

etter mange tanker i omtrent slike baner har jeg kommet frem til følgende "overskrifter" til et utvalg av mine problemer - de mest fremtredene av dem:

sorg.
manglende evne til å takle en "normal hverdag".
tvangstanker.

sies det slik høres det ut som om jeg slett ikke har mange problemer, og jeg ville aldri i livet sendt inn skjemaet kun med disse små, alt for generelle ordene som svar. så jeg har, helt til slutt, gått litt dypere, men likevel brukt enkle nøkkelord:

med sorg mener jeg: alle mine traumer og tapsopplevelser, alt savn, min generelle livsinnstilling, min evne til å være intenst forelsket i alt men totalt blottet for håp, mine regelmessige sammenbrudd - fremprovosert av at jeg ikke forstår eller kan akseptere verden, all slags fortvilelse jeg bærer på, all desperasjon, all selvskading og alle selvdestruktive tendenser og impulser.

med manglende evne til å takle en "normal" hverdag mener jeg: konstant/kronisk overveldelse og utmattelse - noe som har bidratt til å gjøre utdanning, jobb og praksisplass omtrent umulig, svært store problemer med å organisere og holde oversikt kombinert med enormt behov for system og oversikt, svært hyperaktivt hode og følelsesliv, mangel på filter mellom meg og verden, mangel på filter mellom bevisstheten og underbevisstheten.

med tvangstanker mener jeg: en sykelig besettelse over eget utseende som går på symmetri og hudens utseende, tanker om dette som er tilstedeværende omtrent nittifem prosent av tiden daglig, angstanfall og store problemer med spesielle typer lys som følge av dette, enorme vansker med å vise hele ansiktet, stort ubehag i situasjoner der jeg ikke har muligheten til å dekke meg til.

slik kan det altså gjøres. jeg anbefaler alle som har psykiske vansker å gjøre dette - spesielt om dere er i en prosess med å søke hjelp. det er utrolig vanskelig å få riktg hjelp om en verken er utagerende eller klarer å sette ord på noe av det som er galt.

6 kommentarer:

  1. Flott skrevet, Kjersti! Jeg tror du har helt rett i dette. Man blir ofte bare påsatt en merkelapp som "psykisk syk" - også vet de nesten ikke noe mer enn det. Hvordan kan man hjelpe noen, når alt du vet er at de har psykiske vansker? Det er veldig viktig å presisere så mye som mulig. Kun da kan man få den rette hjelpen. Jeg håper du finner den <3

    SvarSlett
  2. <3
    (jeg vil veldig gjerne skrive mer, men vet ikke helt hvordan det skulle formuleres på norsk. unnskyld. du er flink.)

    SvarSlett
  3. jeg ønsker deg alt godt i verden <3

    SvarSlett
  4. Hm, tror jeg måtte fylle ut noe lignende da jeg begynte hos psykologen min. Tror jeg helst ville hoppe over halvparten av spørsmålene.
    Håper det får bra med deg <3

    SvarSlett
  5. jeg tror ikke alle forstår hvor vanskelig det er å gjøre det du nettopp har gjort. all ære til deg for det. forhåpentligvis blir ting lettere snart.

    SvarSlett
  6. Du er så modig! Kjente i meg at eg treng svare på dei same spørsmåla sjølv. Som du seier er det éin ting å ha svara i hovudet, men noko heilt anna å skrive dei ned. Kanskje berre den prosessen hjelper litt.

    SvarSlett