Det oppstod en feil i denne gadgeten

onsdag 6. juli 2011

mamma.

hvor ble det av lukten av deg? den bleknet så fort. en måned eller to etter du sluttet å åpne øynene var den som blåst vekk fra hukommelsen, jeg kunne ikke kalle den tilbake. for å kjenne den og minnes måtte jeg inn i klesskapet og begrave ansiktet i klærne dine, men de skulle ikke brukes mer, ikke av deg. så de ble hengende der, samlet støv og tid, trakk til seg luft som aldri mer skulle få farge av varmen din, pusten din, parfymen (den du bare brukte når vi skulle i selskap), bevegelsene.

du luktet akkurat slik mammaer skal lukte. men jeg har glemt lukten.

alt jeg har igjen er et lite knippe lukter som ikke er dine, men som lukter av deg, som gir farge til og styrker minnene når jeg snuser dem inn. en av disse er lukten av mine egne fingre etter jeg har spist en appelsin. jeg skreller eller skjærer opp, graver fingrene ned i fruktkjøttet, fortærer, søtt, surt, kaldt. til slutt presser jeg dem mot nesen og ser: bølget, askeblondt hår, de snilleste øynene bak store briller, den grønne fleecegenseren jeg husker så godt, og hendene - som jeg aldri helt klarte å forstå opp og ned på, men som jeg vet var akkurat som mine egne, bare større og tryggere.

7 kommentarer:

  1. <3 Lykke til i morgen.

    SvarSlett
  2. Ho høyrest so himla fin ut, og eg trur du likna på ho.

    Eg har lukta masse i dag, fordi vi besøkte to hus som eg ikkje har vore i på lengelenge. Det eine lukta rømegraut, og det andre lukta heimelaga kjøtkaker, sånn heilt på ordentleg. Det va rart, tykte eg.

    SvarSlett
  3. jeg skulle ønske man kunne ta bilde av lukter. bare at det ville ikke hett "ta bilde av", så klart. det ville vært det samme som et fotografi. et bilde av personen, og lukta og. det er så trygt å kjenne lukta av mennesker man er glad i. og så himla trist å ikke kunne kjenne den igjen.

    SvarSlett
  4. du skriver så sårt og brutalt ærlig. du er flott

    SvarSlett