Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 4. juli 2011

those who see a difference between body and soul, have neither.

å se på verden med matte, motløse øyne.
å ikke klare å finne frem styrke eller kraft.
å være uvanlig urolig, uvanlig redd, uvanlig sår.
å ligge på gulvet og gråte sure, sviende tårer uten å vite riktig hvorfor.
å kjenne hodet dunke og banke, av sterke smerter og av vonde ord.
å være overbevist om at alle ord og handlinger jeg kommer med er feil.
å være forvirret, lete etter årsaker, opphav, forklaringer på det plutselige, alt for kraftige tungsinnet.
å bli revet istykker mellom ønsket om å bryte sammen og få trøst, og ønsket om å tvinge alt vekk og ikke være til bry.
å kjenne kvalmen stige i takt med bekymringene, hva hvis det aldri går over, hva hvis jeg ikke får sove, hva hvis det er noe galt med hjernen min, hva hvis, hva hvis.
å kjenne bølger av hete og fortvilelse skylle over kroppen.
å løpe til badet og tømme magen fullstendig.
å innse at årsaken til all elendigheten er en idiotisk matforgiftning, sannsynligvis forårsaket av noe uvasket frukt jeg spiste dagen før.

jeg sender fortvilte rop om hjelp til pappa, som sier jeg skal drikke te med sukker i og spise salt potetgull, for å fikse væskebalansen i kroppen. han forklarer at noe av det vanligste å gi som intravenøst på sykehus er glukose, som så og si er rent sukkervann, og at salt må til for å regulere blodet og andre kroppsvæsker. tanken på å putte noe som helst i munnen gjør meg enda kvalmere, men jeg adlyder, og begynner straks å føle meg bittelitt bedre. jeg holder på en stund, tygger langsomt for å ikke brekke meg, tar små slurker, og kjenner hodepinen bli svakere, kjenner kvalmen trekke seg langsomt vekk, kjenner den rare, "feile" sorgen gå så smått i oppløsning. dette, pluss to timer søvn, og jeg er mitt vanlige, ødelagte, kaotiske (men, for meg, oversiktlige) jeg, med min egen melankoli og mitt eget, "normale" tungsinn. ingen fremmede, ekle følelser.

slik blir det når noe er galt med kroppen. når den er syk eller ikke har fått nok næring, nok søvn, nok vann.  kropp er følelser. alt som påvirker det fysiske og stofflige påvirker det mentale og emosjonelle - og for meg, og alle andre som er psykisk syke, er dette en sannhet det er verdt å holde seg fast i og dyrke, for alt som allerede er grusomt og tungt og trist og jævlig og vanskelig blir så så så mye verre om ikke kroppen er i orden. kropp er alt vi er, alt vi har. vårt viktigste redskap, vår største skatt.

med dette sier jeg velkommen til en helt ny kategori, som er blitt hetende om kropp. her vil det komme mye nyttig og rart med tiden.

7 kommentarer:

  1. Uff, da! Det høres ikke bra ut.

    Visste ikke at man kunne bli matforgiftet av frukt. Å, nå er jeg litt redd for å spise frukt tror jeg.

    SvarSlett
  2. det må ha vært en skitten frukt!

    SvarSlett
  3. maren elisabeth: jeg hadde gått halve dagen uten å vaske hender, ettersom jeg var på buss, og jeg hadde ikke mulighet til å vaske frukten ordentlig. det er ikke frukten i seg selv som er problemet! vanligvis pleier jeg ikke å skylle grønnsaker, for kroppen trenger litt å tygge på så immunforsvaret ikke skal gå helt i oppløsning. men om du er redd, bare skyll alt grønt litt før du spiser det, og så er det nemi problemi.

    SvarSlett
  4. sv: det har ikke vært noen folk her enda, og jeg hadde ikke orket å gjøre noe uansett, sov så lite i natt. jeg fikk også kort!

    SvarSlett
  5. du er ikke ødelagt. du har bare en sykdom. bare så du vet det. :)

    SvarSlett
  6. Å, mitt verste mareritt. Jeg blir så utrolig redd av slikt, akkurat som du beskriver. Redd for at det aldri skal gå over osv. Det er en grusom følelse. I evig redsel, for DET GIR SEG IKKE. Kjenner jeg blir kvalm bare av tanken på redsen for å være syk. Ah, hodet er altfor samkjørt med kroppen. Men det går over altså, ganske fort egentlig. Lover. God bedring

    SvarSlett