Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 24. juli 2011

til ungdommen.

strømpebuksene mine er farget sorte av regnvann og svette og asfalt. det samme kjolestoffet har klenget seg mot huden i tre dager. jeg har ikke sovet på tredve timer og jeg fryser.

det stilner, nå, stilner, men noe bygger seg opp, skrik, harde blikk, myke hender, ydmyk stolthet, jeg vet ennå ikke, jeg vet ikke, men i natt tok vi tilbake byen, vi tok den med storm, tok den med ømhet og sang og dans og vi skrek, skrek i regnet, skrek og sjanglet gjennom dette knuste vidunderet, vi gikk arm i arm og klarte nesten ikke stå på bena, årene var frie for alkohol, det var liv som strømmet gjennom dem, det var lykke av den typen som bare kan oppstå ved siden av sviende, fersk sorg. åh, som vi har grått, åh, som vi lo.

mitt elskede oslo. jeg er ennå ikke klar. snart skal jeg gi deg mer, gi deg fler ord, gi deg hele mitt hjerte, åpne det opp og slippe ut det som har herjet oss alle de siste dagene. men ikke nå. ikke ennå. i dag ser jeg film etter film på viasat fire, jeg drikker cola, stryker meg selv over håret, kysser håkon og sven, styrker meg selv, bygger meg opp. 

og jeg leser:

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn av brød og muld
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen.


- Nordahl Grieg, 1936

4 kommentarer:

  1. Du er fantastisk. Oslo er fantastisk. Nordahl Grieg er fantastisk.
    Hatet får ikkje vinne, me skal sigre med meir kjærleik og meir demokrati.

    SvarSlett
  2. Jeg har en boks på rommet mitt fullt av ting som gir meg minner. Jeg samler på ting som visittkort fra hotell i roma og notatlapper fra mattetimen. Der fant jeg et brev fra min grandonkel Johs, og det hadde et sitat jeg synes passer bra nå for tiden.

    “Om omtanke så blir møtt med dobbel omtanke, vil planeten Tellus bli en bedre klode å være på. Med eller uten sjokolade.”

    SvarSlett
  3. For et vakkert vakkert innlegg!
    Film på viasat4 hjelper, det gjorde jeg også i hele går.. Det er så rørende å se hvordan nordmenn - uansett politikk, uansett hudfarge og "etnisitet", uansett religion, uansett kjønn - nå søker sammen for å bidra til å bygge opp igjen det han rev ned. De kaller nordmenn for et kaldt folk, men nå har vi motbevist det. Vi er et varmt folk som viser omtanke, kjærlighet, omsorg og empati for hverandre. Det gir håp midt i alt det triste.

    SvarSlett
  4. Denne sangen er like aktuell nå som den var da, og jeg har sunget den i dag, og grått masse, igjen. Jeg kommer ikke til å gråte hver dag så lenge jeg lever, men det føles sånn etter denne helgen. Så fin den nye lille filmsnutten er, den med hånden. Oslo, jeg elsker deg også.

    SvarSlett