Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 29. august 2011

kommer plutselig tilbake & hvaler.

god mandag i regn og sol og vind og alt mulig. jeg har hatt en usedvanlig vanskelig helg. torsdag ettermiddag skjedde det meg noe, på sett og vis i alle fall, det var noe jeg fikk vite og opplevde på samme tid, og det var så traumatisk at jeg måtte ringe og avtale rundt omkring så jeg ikke skulle være alene et øyeblikk (takk og lov for alle fantastiske venner som kommer bare for å sitte eller sove eller være eller lage mat). jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at om jeg er alene i slike situasjoner kan det gå alvorlig galt. jeg fikk tak i psykologen også, og ga beskjed om at jeg  hadde opplevd et traume (og hva det gikk ut på), var i en rar, tom sjokktilstand og at ingenting gikk inn, men at jeg kanskje kunne trenge noen dager på avlastningsklinikken (for de har en slik en der, til miniinnleggelser omtrent, helt fantastisk) dersom det begynner å storme i meg.


foreløpig har jeg svelget reaksjonen min fullstendig. det tok tid, jeg svelget litt mer hver dag, og nå føler jeg meg omtrent tilbake til normalen. ikke bestemt sunt, men etter så mange år med å føle på ting helt intenst og samtidig forsøke å beskytte alle andre fra det jeg føler, har kroppen min besluttet at alle sterke, vonde følelser skal kveles helt til det ikke går å kvele dem mer. det er ikke med vilje, det skjer helt automatisk. helgen har gått med til hvile og sorg(for selv om jeg kveler eksplosjonene, utbruddene og de aller vondeste tankene klarer jeg ikke fjerne effekten av et sjokk på kroppen).



jeg har villet skrive her, har mange planlagte (og uferdige) innlegg, men jeg har ikke klart, har vært gjennomsyret av denne fullstendig utmattende følelsen. jeg kommer ikke på noe psykisk som har større effekt på kroppen enn ren sorg. det kjennes i alle musklene, i hodet. pusten går tregere, en blir sulten men vil ikke spise. en blir handlingslammet. så jeg har brukt, bruker noen dager på hvile. forhåpentligvis er jeg tilbake i morgen. 

suss til alle som vil ha. dere er redningen min så ofte.

8 kommentarer:

  1. Så flink du er <3 som rekk ut ei hand til dei rundt deg når du kjenner du må, tenker eg på.

    SvarSlett
  2. <3 på kvalar og flinke deg.

    SvarSlett
  3. <3 til deg og til vener som kjem og berre er der, fordi det er ikkje alltid ein treng meir enn det, og på eit vis er det det største som finst, å vite at ein har slike som kjem med éin gong når ein treng dei.

    Ta deg god tid til å kvile, og vit at du kjem tilbake til smil og opne armar.

    SvarSlett
  4. suss til deg tilbake!
    hvis jeg noen gang finner et sånt hval-kosedyr kommer jeg til å begynne å gråte av glede.
    det nederste bildet var også ubeskrivelig søtt.

    SvarSlett
  5. Vær sterk fine du!

    SvarSlett