Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 14. august 2011

når klokken er halv seks om morgenen...




... og jeg har prøvd å sove hele natten uten å klare det fordi hodet er fullt av glassbiter og ikke vil roe seg, og jeg er kvalm og ustødig og skjelver av trøtthet, og sorgen river i hjertet, og lyset er begynt å gå fra blått til hvitt, og bilene suser forbi utenfor fordi en ny dag er i gang; spiser jeg pasta til frokost og ser på soloppgangen, puster med magen og hører på amanda palmer. det er sånt en skal gjøre når verden er vond, det er sånt jeg gjøre. det er sånt som hjelper.

6 kommentarer:

  1. Takk for at du er til. <3
    Eg treng å gjere noko liknande når eg kjem heim frå jobb, det har vore nokre intense dagar...

    SvarSlett
  2. jeg liker at vi har lik tallerken

    SvarSlett
  3. Jeg sparer på blogginnlegg jeg gleder meg til å lese på bloglovin, jeg sparer alltid på dine.

    SvarSlett
  4. mathilde: nå ble jeg glad, så veldig veldig fint sagt. du skrev meg en utrolig vakker kommentar om at jeg hadde klart å gi deg håp selv om livet er blitt litt, eller veldig, ødelagt... og så orket jeg aldri svare. det beklager jeg. det betød så mye for meg, takk. og hold ut. alt forandrer seg, alt kan forandre seg. kjærlighet

    johanne: FINT <3

    mynte valkyrje poirot: ta vare på deg selv. alltid viktig. og selv takk.

    SvarSlett
  5. du er så utrolig og ubeskrivelig bra.

    SvarSlett