Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 18. august 2011

sadness is my boyfriend. oh, sadness, i'm your girl.



jeg sitter i en stue som ikke er min, som er tom og taus og åpen, og tenker. jeg tenker på armene mine, på teksturen de har, alle de groteske stripene og bulkene og formene. jeg tenker på hvor merkelig glad jeg er blitt i dem og på at jeg ikke husker hvordan de ser ut uten. jeg tenker på at jeg ikke har noen å kysse og hvor vondt det er. jeg tenker på hvor vondt det gjør når jeg har noen å kysse. jeg tenker på hvor vanskelig det er å legge seg til å sove når jeg er alene. jeg tenker på hvor vanskelig det er å falle til ro i en seng det det allerede er noen som puster mykt og tungt. jeg tenker på alle notatbøkene jeg skriver i, hvor vakre og egne og nedslitte de er, på alle hyllene og skuffene de vil fylle med tiden. jeg tenker på hva som vil skje med dem når jeg dør, at de vil bli betydningsløse til slutt og at alt jeg forsøker å bevare vil forsvinne og gå i oppløsning. jeg tenker på kastanjetrærne på sagene, at det akkurat nå henger stadig voksende frø under bladene som kommer til å ende opp i lommene mine om noen måneder. jeg tenker på hvor trist jeg blir når de blanke, brune, glatte kulene skrumper inn og mugner og jeg må kaste dem igjen.

8 kommentarer:

  1. du skriver så vakkert.
    jeg har heller ingen å kysse.

    SvarSlett
  2. kastanjer er kanskje det fineste i verden (muligens bortsett fra å kysse)

    SvarSlett
  3. Eg trur bøkene kjem til å oppdagast av nokon, som kjem til å bli so bergtekne av dei at dei ikkje kan leggje dei frå seg, og ber alltid ber ei av dei i innerlommen på frakken eller kåpa (og kanskje kjem dei til å sy på ein innerlomme i yndlingsgensaren sin òg, og smile fordi dei veit at der ligg ein av dei finaste skattane deira).

    SvarSlett
  4. jeg skulle gjerne eid notatbøkene dine for du skriver så vakkert

    SvarSlett
  5. regnboge: hvis du ikke skriver bok snart må jeg spise deg opp, tror jeg.

    johanne: åh. takk.

    marie christine: ja.

    catharina: <3

    emma: takk <3

    SvarSlett
  6. Eg saknar han eg hadde å kysse sist veke, sjølv om det berre var for dei to dagane. Eventyret var verdt det, men eg lengtar tilbake.
    Og så gret eg, fordi du skriv så vakkert og ekte og fint, og eg vil så inderleg gi deg ein klem for alt dette nydelege du gir meg/oss.

    SvarSlett