Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 10. september 2011

jeg føler meg som et laken i morgenlyset.



ikke myk, bølgende og dekket av varme, men ujevn og skiftende, flekket av skygger, med skarpe kontraster over det hele, retninger som ikke gir mening, lange, åpne daler som ikke rommer noe annet enn lag på lag med tekstur, som ikke leder til noe annet enn mer av seg selv.

jeg prøver å holde hodet over vann, prøver å puste, prøver å holde opp med å tenke at jeg, som dette hvite stoffet, ville vært mye vakrere med tunge streif av rødt på overflaten.

6 kommentarer:

  1. Om det er til noko trøst, så kjem du til å bli forfattar.

    SvarSlett
  2. Sett på yndlingsfilmen din mens du drikker varm sjokolade eller hør på samme sang om og om igjen. Det pleier ialle fall jeg å gjøre. Ikke alltid det hjelper, men det hjelper ialle fall litt for meg:)

    SvarSlett
  3. Hugs å puste.
    Spå deg sjølv.
    Tenn eit lys.
    Drikk te.
    Sov.
    Snakk med ein ven.
    Snakk med ein framand.
    Få/gi ein klem.
    Vit at du er elska.

    SvarSlett
  4. oi det var helt utrolig vakkert. så nært.

    SvarSlett
  5. june: jeg har tenkt på den kommentaren din helt siden du skrev den. akkurat nå er alt helt mørkt og jeg tror ikke noe positivt vil skje noen gang igjen egentlig, men jeg har tenkt på det, prøvd å høre ordene inne i hodet mitt, prøver å holde meg fast i dem. takk.

    dikte: takk. jeg prøvde, lover.

    mynte valkyrje poirot: jeg har spådd meg igjen og igjen og grått. det er noe av det fineste jeg har fått noen gang, den spåen. sven har vært hos meg og det har hjulpet, men all hjelp føles midlertidig akkurat nå, da han dro igjen var det tilbake hit. jeg skal prøve å spise snart.

    sierra: tusen takk.

    SvarSlett
  6. Sender deg all mogleg kjærleik frå vest til aust i vårt vesle land, håpar du klarer å ete noko, håpar du kjem deg vidare.

    SvarSlett