Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 12. september 2011

statusoppdatering & et ønske fra det innerste i meg, til dere.

jeg er ikke ok. langt derifra. ettersom jeg gjerne vil fylle opp bloggen med lysflekker og tanker og bilder og musikk og skatter i tillegg til alt som er vondt og vanskelig virker det ikke alltid slik, men det er sant. mesteparten av dagene mine går med til å stirre i veggen, ringe folk fordi hodet mitt bråker, gråte ned i puten, slåss med meg selv for å klare å orke å dusje, og med ekle impulser som vil gjøre alt langt, langt verre - selvdestruktive impulser. 

det har skjedd mye fint i høst, slike fine ting jeg kan klamre meg til og trykke til brystet, ting som får meg til å glede, slik som min nye spaltistjobb, fler nye herlige venner, det at jeg og pappa skal begynne å jogge sammen, og en ny, fantastisk psykolog. men det har også skjedd meg mye vondt. noen sider av livet mitt er blitt langt bedre siden i vår, men andre er altså blitt verre, sterkere og vondere å takle - dessuten nærmer mørketiden seg, og den går alltid veldig hardt inn på både kropp og sjel, for meg. på fredag var jeg til akuttime fordi jeg holdt på å knekke helt sammen, og på lørdag måtte sven komme på nødbesøk, for da var jeg nær ved å stikke til jernia bare for å kjøpe meg en skikkelig kniv. vanligvis klarer jeg å styre slike impulser helt på egenhånd,  de aller fleste av dagene mine går det bra, jeg har jobbet mye med å være alene i flere dager av gangen, men det gjør meg grusomt sliten, og det er ikke alltid jeg orker. da trenger jeg andre som kan kjempe litt for meg. jeg er svært heldig som faktisk har folk rundt meg som er villige til det.

men det kommer til å komme fler og fler slike dager etter hvert som vinteren kommer nærmere. jeg og psykologen har snakket om en mulig innleggelse i løpet av høsten, og, ja, jeg er altså fremdeles veldig deprimert og ustabil. og det går utover så utrolig mange av evnene mine, og overskuddet mitt, og ikke minst viljen. en ting jeg har klart å opprettholde viljen til i over ett år nå, er å drive på med bloggen. den er sinnsykt viktig for meg, og det er alle dere som leser den også. tingen er at jeg ikke tror dere forstår hvor viktige dere er. det finnes dager da det eneste jeg orker å gjøre er å sitte i sengen og drikke vann og skrive, og igjen og igjen gå inn for å se om noen har sagt noe i kommentarfeltet. det høres rimelig trist ut, antar jeg, men slik er virkeligheten for meg innimellom, når ingen kan komme på besøk og jeg ikke klarer å gjøre noe som helst, da er det meg og bloggen, meg og dere. hvert hjerte, hver tanke, hver respons er med på å rette meg litt opp i ryggen, gi meg litt mer overskudd. og i det siste har det vært så forferdelig få kommentarer. og det er tungt for meg.

jeg legger mye arbeid i det jeg skriver og legger ut, det er ikke alltid lett, selv om jeg elsker det. og selv om jeg skriver og arkiverer og legger ut her veldig mye for min skyld, så er det også fordi jeg ønsker å kommunisere med dere - publikumet mitt, leserne mine, og ønsket om at dere svarer meg er vanvittig sterkt.

så, værsåsnill, kan dere gi litt mer lyd fra dere? jeg vet dere er der ute, det er ofte jeg ser det har vært bortimot hundre mennesker innom et innlegg - og så ligger det én kommentar der, eller to, eller ingen.  innimellom er det litt annerledes, da får jeg kanskje mellom ti og tjue kommentarer, som for eksempel på pivot questionaireinnlegget (og jeg elsket å lese svarene, TAKK for all responsen). men det er ganske sjelden, og det er blitt sjeldnere og sjeldnere siden kanskje mai. misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg føler dere er utakknemlige eller teite eller dumme. jeg vil heller ikke at dere skal si noe hvis det ikke finnes noe som helst å si. ijeg vet det er vanskelig å kommentere, vanskelig å finne ting å si. men jeg bruker mye tid og mange krefter på å forsøke å gi dere noe, og jeg trenger ofte å vite at det kom frem, det er litt som om jeg har sendt noe i posten og blir sittende og lure på om det ble borte på veien. litt større aktivitet i kommentarfeltet vil gi meg mer å holde meg fast i.

med dette sier jeg god natt. drøm om noe mykt noe. og pakk dere godt inn. nå er høsten her.

51 kommentarer:

  1. Å, beklager, fine du. Jeg har nok ikke helt forstått hvor mye en kommentar kan bety, men jeg skal prøveprøveprøve å bli flinkere. Litt for ofte leser jeg, tenker litt, og er litt usikker på hva jeg kan si uten å bli for overflatisk eller uvitende, eller uten å si det samme som flere andre allerede har sagt. Jeg skal prøve!

    SvarSlett
  2. ane: kjære deg. du har ikke gjort noe du skal beklage for. ingen av de som er stille har gjort noe galt - jeg vil bare gjerne at folk skal gjøre _noe_, eller, si noe, hvis de har noe å si. jeg vil ikke at noen skal ha dårlig samvittighet overhodet for det her, altså, og om du blir sliten av å legge igjen kommentarer lar du være. men hva enn du har å si vil bli lest, og satt enorm pris på! <3<3<3

    SvarSlett
  3. Kjære lille, bloggen din er det vakreste jeg leser og jeg sjekker innom flere ganger om dagen. Du vet hvor mye du og dine skriverier og tips betyr for meg, eller jeg håper du vet det. Du er den jeg beundrer, og nå kan jeg skryte av at takket være deg og din støtte, mye deg ihvertfall selvom vi ikke har snakket såå mye, så ser jeg frem til at jeg endelig har fått psykologtime i morgen. Det blir spennende.
    Jeg håper du sender melding eller ringer om du vil finne på noe altså. Vi har ikke mye penger eller tid, men Sol og jeg vil alltid leke med deg. Sol likte deg kjempegodt også, hun snakket masse om hvor pen du er.
    Tusen evig takk for at du skriver så ofte og pent. Det er ett av lyspunktene mine og jeg skal prøve oftere å gi uttrykk for det. Takk for at du er du og at du er fantastisk!

    SvarSlett
  4. mishan: kjære lillejenta! nå ble jeg innmari glad. alt du sier betyr så mye, jeg blir varm helt ned i tærne og må bare smile og smile. at jeg kan bety noe betyr aller, aller mest. du sier alltid så fine ting til meg. og jeg likte også sol veldig godt(si takk til henne fra meg), hun var dritsøt, dere er så fine sammen, og jeg vil veldig gjerne leke med dere. denne uken er vanskelig og hektisk, men jeg håper på å få til noe med dere neste uke? og milde makaroni, så glad jeg er for at du har fått deg psykologtime i morgen! det er jo helt fantastisk. HUSK å gi det tid med behandleren, og husk også at du fortjener å bli trodd og hørt av ham/henne. ditt ord skal veie like mye som hans/hennes, og om det ikke funker etter et par måneder, be om å bytte. det har du krav på. viktigviktig.

    SvarSlett
  5. Neida, mente det ikke helt sånn, altså :) men du, en annen ting. Takk for at du deler så raust med oss! Jeg har i hvert fall litt større forståelse for både noen venner og mennesker generelt mellom måten du forteller og beskriver og forklarer, og det er godt. :)

    SvarSlett
  6. ane: bra du ikke mente det sånn - ville bare forsikre meg! og værsågod. det er viktig for meg med den veldig omfattende delingen nettopp fordi jeg vil skape mer forståelse. jeg er glad det har sin virkning. takk for at du sier det.

    SvarSlett
  7. Det er vondt å lese at du har det vondt. Jeg skulle sånn ønske at det var noe jeg kunne si eller gjøre for at du skulle få det bedre.. Jeg skal i alle fall bli flinkere å kommentere :-)..
    Gratulere med spaltistjobb! :-)

    sv: jeg er ikke veganer selv heller, jeg spiser jo litt honning og varer med litt melk i, og takker ja til mors vafler liksom. Men jeg prøver å unngå å kjøpe matvarer med animalske ingredienser altså. Jeg boikotter dyretestet kosmetikk og kjøper vegansk kosmetikk (aller helst i alle fall) og husholdningsprodukter. :-)

    SvarSlett
  8. hege: noe du kan gjøre (og det er ikke lite, tro du meg) er nettopp å kommentere. bloggen er noe av det viktigste jeg har, virkelig, og leserne mine er en STOR del av det, større enn de er klar over, tror jeg. den største delen. og ang dyreting og sånn, å prøve er det viktigste. vi klarer kanskje ikke forandre kjøttindustrien, men vi støtter den nesten ikke i det minste. og det betyr noe. det betyr at vi ikke har gitt opp.

    SvarSlett
  9. sv: haha, jeg skjønner, og kjenner det egentlig på samme måte :-D..

    Ja, absolutt! Alle monner drar :-) Vi får gjøre vårt beste. Mindre melk og egg hjelper det også.
    Kjøtt/fisk etc rører ikke tallerkenen min da, og det i seg selv har jo store betydninger. Men jeg bare hater det at de gjør kuer gravide for å utnytte melken.. Hannkalvene som blir et "overskuddsprodukt"/biprodukt av melkeindustrien går til kjøtt. Det er derfor jeg prøver å begrense melkeproduktene. :-)

    SvarSlett
  10. Takk for at du er så open og ærleg og deler med oss, både det gode og det vonde. <3

    SvarSlett
  11. Du er så utrolig flink, bloggen din er helt fantastisk og jeg skulle ønske du slapp å gå rundt å ha det jævlig. Jeg kjenner deg ikke, men jeg tenker på deg. Klem fra Trondheim.

    SvarSlett
  12. astarkvedja: tusen, tusen takk. jeg kjenner ikke deg heller, men jeg sender deg tre klemmer tilbake.

    mynte valkyrje poirot: selv takk for at du deler med meg, som du så ofte gjør.

    SvarSlett
  13. Jeg leser bloggen din, og beundrer din styrke, selvinnsikt og det at du tør å fortelle om deg selv og problemene dine! Jeg kjenner deg ikke, men heier så innmari på deg, og håper at ting blir bedre. Jeg har stort håp, og det håper jeg du også har!

    SvarSlett
  14. Jeg kommenterer altfor sjelden her hos deg, men skal prøve å bli bedre nå som du har skrevet dette. Jeg syns du er en av de sterkeste og tøffeste jeg vet om. :)

    SvarSlett
  15. Kjersti, jeg er superfan og det kommer jeg alltid til å være. Både av bloggen og deg. Du ser verden på en måte som er vakker og vond samtidig, og selv om jeg nok aldri kommer til å se alt likedan, ser jeg deg.

    SvarSlett
  16. Jeg har fulgt bloggen din i en ukes tid og sjekker den et par ganger om dagen for oppdateringer fordi den er noe av det vakreste jeg vet om.
    Jeg er heldig nok til å ha det bra og slippe å føle mange av de tingene du så herlig og ærlig beskriver her.
    Mye av det andre, de tingene som jeg tenker på som de tingene som definerer deg: din vise menn liste, bildene du velger og legger opp, bildene du knipser selv, blikket som du tydeligvis har får å ta bilder sånn som jeg selv alltid har hatt, din vei med ord, uansett om det kommer lett for deg eller ikke så skriver du fantastisk.
    Det får meg som er ti år eldre enn deg til å føle meg beslektet til deg. Det er så mye godt på bloggen din og den gir meg den følelsen som man kan få når man leser bøker fra en annen tid eller et annet sted; at man ikke er alene, at de følelsene man har ikke nødvendigvis er abnormale, men at man noen dager kan føle seg som et laken! Du kan åndes og vite at det er mange som ønsker deg vel hele tiden og vil det beste for deg og som hver dag er takknemlige for at du tar deg tiden til å skrive noe som gjør hverdagen bedre for dem, den spesielle evnen du har til å se detaljer som gjør at vi velger å lese nettopp din blogg. Det er mange, det er jeg sikker på, som ikke kommer til å kommentere fordi det er vanskelig å beskrive hvorfor man følger en blogg som er så personlig og så vakker. Jeg vet at jeg hadde lyst til å kunne skrive en kommentar som var dyp og fin og fikk deg til å smile og le og være glad for at du hadde så mange fine fans. Jeg får nok ikke til det, men jeg tenkte at jeg skulle prøve å si noe av det du betyr for meg som ikke kjenner deg -selvom jeg er for trøtt til å se igjennom det jeg skriver før jeg poster det.
    Forresten, jeg lærte en ting for noen år siden; hver natt før jeg sovner tenker jeg på 3 ting jeg er stolt av ved meg selv og tre ting jeg er glad for generelt. Den siste uken som jeg har lest bloggen din har den vært en av de tre tingene jeg er glad for.
    God natt Kjersti, sov godt!

    SvarSlett
  17. hold ut, mørketida er så vond og kald. Eg håpar du finn varme i alt som varme kan finnast i!

    SvarSlett
  18. <3 <3 <3

    jeg vil gjerne skrive ned ord som betyr noe, men det er så vanskelig og jeg tror jeg har forklart det den gang jeg var på besøk hos deg for første gang, så jeg håper du skjønner. men vet at jeg tenker på deg, og bare vil ditt beste <3

    SvarSlett
  19. Jeg har liksom blitt litt glad i deg av å lese bloggen din, du fortjener alt godt. Og jeg heier på deg, så veldigveldig<3

    SvarSlett
  20. Tenn masse lys rundt om i hola di, drikk te med sommarsmak, og snakk med folk <3

    SvarSlett
  21. Fint at du forteller hvor mye det betyr. Da er det lettere å la være å tenke "i morgen" eller "på neste innlegg". Håper dagen i dag blir en god en.

    SvarSlett
  22. Hei, Kjersti!
    Jeg har lest bloggen din i noen måneder nå og må si at jeg liker den veldigveldig godt. Jeg kommenterer sjeldent på blogger jeg følger, og det kommer av at jeg sjeldent helt vet hva jeg skal skrive/kommentere..

    Jeg fikk en skikkelig eye-opener i vår da jeg var i praksis ved en psykiatrisk avdeling. Jeg så hvor tungt og vondt det er å for eksempel slite med depresjoner og angst. Jeg fant også ut hvor, utbredt det dessverre er. Eye-openeren var at jeg begynte å se mennesker rundt meg på en annen måte. Jeg er en person som grubler en del over hvordan de rundt meg -egentlig- har det, og det ble bare forsterket etter å ha jobbet der. Jeg har begynt å se andres reaksjoner på forskjellige ting på en annen måte enn før, og legger mer merke til at det kan være bakenforliggende årsaker til at en person gjør eller reagerer som den gjør.

    Jeg synes du er utrolig modig og at det er fantastisk at du vil dele med oss hvordan du har det og hvordan du kjemper for å få det bedre. Det virker som du har mange flotte mennesker i livet ditt som er med på å dytte deg oppover. La dem hjelpe deg så godt de kan. Vi har alle litt ekstra krefter til å hjelpe de rundt oss som allerede er sliten av kampen.

    Jeg håper du får en fin dag, med fine mennesker :)

    Verdens lengste kommentar ;)

    SvarSlett
  23. :-* (det skal liksom være et smask)

    SvarSlett
  24. Første lyd fra fersk leser. Lover at det ikke blir den siste.

    SvarSlett
  25. hei, kjære kjersti. <3
    håper at ordner seg for deg en dag. virkelig!
    igår var betsevenninen min og jeg i byen, og på riktige leker. kjøpte en djevelrokke-figur. <3 den får bo i bokhyllen min sammen med en hvithval, hvalhai og spermasetthval.
    suss.

    SvarSlett
  26. at det gikk fint å skrive sånn her innlegg vel!

    SvarSlett
  27. <3 fra nå av skal jeg kommentere på hvert av innlegene dine <3
    hilsen karoline

    SvarSlett
  28. Tenk at du med så lite krefter akkurat kan gje så mykje, berre ved å vere så ærleg som du var no. Du er ein inspirasjon, og verda er betre med deg i den <3

    SvarSlett
  29. å, fine deg.
    jeg kjenner til den følelsen. hvertfall noe av den. før, når jeg var syk, var jeg sikker på at når jeg ikke fikk respons på noe / folk behandlet meg rart, så var det fordi jeg hadde et solid skjold rundt kroppen som avstøtte folk. det gjorde at jeg aldri torde si eller skrive noe, noe sted. så jeg forstår hvor mye det betyr.

    du vet jeg digger deg! eller, hvis du ikke vet det, så vet du det nå. du er en av de personene jeg har lyst til å putte under 'people who inspire you' på facebook-profilen min. du er rett og slett dødsfin på alle måter. ordene dine betyr så mye. aldri har jeg bevitnet noen som kan beskrive psykisk helse osv. som deg. du er en HELT.

    <3

    SvarSlett
  30. jeg skal bli flinkere til å kommentere, for du og bloggen din er så uendelig fin, og du er ordentlig flink til å skrive og modig som tør å være så ærlig. (internettklem til deg.)

    SvarSlett
  31. polkadotdays: takk. jeg trenger all slags heiing.

    marte: jeg håper å høre mer fra deg! tusen takk <3

    hildegard: jeg vet du ser meg. jeg ser deg og.

    nina: det der med å skrive en dyp og fin kommentar som skulle få meg til å le og smile og være glad - tro meg, du klarte det. takk, takk, takk for alle ordene. og jeg er så glad for at jeg har vært i tankene dine.

    maria: det håper jeg og.

    marlou: jeg vet. det er helt i orden. som sagt vil jeg ikke at noen skal ha dårlig samvittighet <3

    maren: skal love deg at jeg er blitt glad i dere også.

    regnboge: drikker te nuh.

    marianne å: hei, marianne! jeg håper du kommenterer hvis du finner noe å si, i alle fall, men sånn ellers vet jeg godt hvor vanskelig det kan være, bare så du vet det. slike eye-opnererhendelser er viktige, og det er bra du har holdt så godt fast i den. takk for gode ord.

    emma: hei emma. jeg savner figurene fra riktige leker! skal ha alle hvalene iallefall.

    june: tenk at sånne som deg kan gi meg så mye mot bare ved å skrive to setninger.

    julie b: ouff, det høres vondt ut. jeg føler meg også ofte avskåret, ikke på samme måte eller av helt samme grunn, men jeg tror det er en veldig vanlig følelse å ha blant folk som har psykiske plager. det er grusomt ensomt. og hjelp, så fine ord! tusen, tusen takk, nå smiler jeg stort. STORT.

    marie: internettklem tilbake til deg, fina. tusen takk skal du ha.

    marie christine: <3

    siri: jeg gleder meg.

    miriam: smaks tilbake for fææn.

    SvarSlett
  32. hei. vil bare si at du er uendelig fin på de fine måtene. hjerter til deg. du er kjempeflink.

    SvarSlett
  33. Hei fineste Kjersti. Jeg ville bare si at jeg leser alt du skriver på denne bloggen, og du inspirerer meg så utrolig mye. Det du skriver betyr mye for meg, virkelig. Jeg er skikkelig dårlig til å kommentere, men nå skal jeg prøve å bli litt flinkere til å legge igjen ett pip altså.

    SvarSlett
  34. emma: ågud. jeg er helt helt helt blakk i tre uker til. jeg vil ha hvaler. jeg vil!

    ida: du! du, du la igjen en kjempelang helt sinnsykt vakker og varmende og rørende kommentar til meg for lenge siden! gjorde du ikke det? jeg tror det var deg. og jeg svarte aldri. jeg klarte ikke, orket ikke. det er helt tilfeldig når jeg orker og når jeg ikke orker. den kommentaren betød så innmari mye for meg og jeg satte så voldsomt pris på den. så TAKK for det. jeg er veldig glad for at jeg kan inspirere. <3<3<3

    annie: hei! tusen takk skal du ha. det betyr mye.

    SvarSlett
  35. Jeg klarer ikke lenger kommentere på bloggen din, grunnet andre folk som kommenterer. Jeg får aldri til å kommentere når det er mange andre som gjør det, og bare skriver at du er fin og lignende (ikke at du ikke er det, men jeg føler det ikke betyr noe når jeg også skriver det.) Også er jeg lei av å kommentere på blogger generelt, fordi jeg får aldri noe svar. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, men mange folk skriver aldri noe tilbake, ikke engang bare takk selv om jeg skriver noe fint. Og da går det utover alle andre. Spesielt de som sier de leser hver eneste kommentar og alltid svarer. De gjør jo ikke det. Jeg liker ikke folk som lyger.

    SvarSlett
  36. valerie: jeg vet ikke om du snakker om meg spesifikt, men jeg har aldri noengang sagt at jeg svarer på alle kommentarer. det er ikke alltid jeg klarer. og jeg har akkurat det samme problemet, jeg får ofte følelsen av at det ikke er noe poeng i at jeg svarer, fordi jeg ikke finner på noe annet å si enn "tusen takk, det betyr mye" - for hva hvis dere ikke tror meg når jeg sier det? hva hvis det virker som et automatisk, tomt svar? for hva det er verdt, det er aldri et automatisk, tomt svar. jeg blir helt utrolig glad for alle kommentarer, og hvem jeg svarer er nesten helt tilfeldig, rett og slett fordi jeg ikke har mye overskudd, og fordi jeg ikke har NOE oversikt over noe som helst av livet mitt. jeg har veldig mange dårlige dager og da klarer jeg som regel ikke gjøre... noe. egentlig. iallefall ikke svare på kommentarer, fordi det blir for stort. men jeg leser dem. alltid. og jeg kjenner igjen navnene til alle som kommenterer, og ofte måten de kommenterer på, om de bruker store bokstaver eller ikke... og blir glad når det er en gjenganger. så. hei, valerie. jeg har sett deg før.

    SvarSlett
  37. Åh, Kjersti. Du skriver alltid så vakkert om det aller vondeste, ting jeg ofte kjenner meg igjen i. Også har jeg så lyst til å fortelle deg hvor flink du er, hvor viktig det er for meg å vite at jeg ikke er alene, hvor fantastisk modig du er som får til så mye, men så... jeg vet ikke, jeg får sånn utrolig prestasjonsangst. Det høres teit ut, men jeg blir redd for å si noe feil, for å ikke uttrykke meg presist nok, for at jeg ikke klarer å formidle hva jeg mener i det hele tatt. Jeg prøver kanskje litt forsiktig med en enkel setning om at jeg også har det sånn, men så blir jeg så flau over mine egne ord at jeg ikke orker å prøve igjen og gir helt opp. Også blir jeg lei meg for at jeg ikke klarer noe så enkelt som å kommentere et blogginnlegg. Men uansett om jeg klarer å poste denne kommentaren eller ikke, så lover jeg å bli bedre til å kommentere. For jeg skjønner utrolig godt hvor mye det har å si. Og æsj, dette ble teit.

    SvarSlett
  38. Jeg mente ikke deg på noen som helst måte altså, jeg kan aldri huske at du har skrevet det. Men andre blogger, ofte større enn din, men også bittesmå blogger er sånn. Også må jeg bare legge til at jeg tror kanskje jeg synes det var lettere å kommentere her før, det var ikke så mange folk her når jeg begynte å lese bloggen din, og nå føler jeg bare at jeg er en av mange på en måte. Åh, dette blir bare rotete, men jeg føler jeg har så mye å si. Og jeg vet veldig godt hvordan det er å vente på kommentarer og aldri få noen, det var derfor jeg sluttet å blogge.

    SvarSlett
  39. jorunn: ikke teit. overhodet. jeg trenger ingen superformuleringer for at en kommentar skal bety supermye, altså, bare så du vet det, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, jeg forstår at det kan være vanskelig. og da er det greit å ikke kommentere. men værsåsnill, ikke la være fordi du blir flau, fordi du ikke synes det du skriver er bra nok - for jeg kan LOVE deg at ingen andre fine kommer til å synes det. selv klarer jeg ofte ikke noe så enkelt som å pusse tennene. og det er ikke jeg flau for! eller, et sted inne i meg er jeg det, men jeg skriker til flauheten at den er totalt malplassert og skal komme seg til helvete vekk. det burde du også begynne med, når flauheten skal være så tåpelig. det får være grenser altså, føle seg teit fordi man er redd for å føle seg teit - alt for slitsomt for et lite fint hode. tusen takk for myke ord, og hold fast i at du ikke er alene, for det er du virkelig ikke. <3<3<3

    valerie: så bra du ikke mente meg, nå ble jeg glad. og jeg vet, mange blogger er sånn. det er trist. man skal alltid være ærlig om sånt, synes jeg. og jeg skjønner det godt, det med at det kanskje var lettere før. men tro meg, fremdeles kjenner jeg igjen navnene til de som kommenterer fast. du er ikke blitt borte i mylderet. du er en av mange, men du synes. det er jo ganske fint å være en av mange egentlig, er det ikke? jeg skulle ofte ønske jeg klarte å kommentere supermasse i blogger selv, og jeg skulle gjerne ha snakket med og oppmuntret og kommet med tilbakemeldinger hele tiden, for jeg vet at hver og en av dere fortjener det, men så klarer ikke jeg så mye slikt. orker som regel ikke å kommentere noe særlig selv, annet enn på helt helt spesifikke steder, og det er veldig veldig få. det betyr ikke at jeg ikke synes at bloggene til de som leser er noe fine. suss.

    SvarSlett
  40. så trist at du har det så tungt og vanskeleg :( håper verkeleg at du får all den hjelp og støtte som er tilgjengeleg, slik at hausten (og tida elles sjølvsagt) kan gå lettare.

    eg les bloggen din fast, men har dessverre knapt kommentert før. det er dumt av meg, for eg liker bloggen din utruleg godt, og er takknemleg for å få lese alle dei sterke, vakre, tankevekkjande og inspirerande innlegga du skriv. vit det.

    SvarSlett
  41. regndrope: jeg kjenner igjen "navnet" ditt, vet du har kommentert før. kommenter når du orker og føler du har noe å si, og vit at det blir lest og elsket og sugd langt inn i hjertet mitt. takk for fine ord og gode ønsker <3

    SvarSlett
  42. det blir bedre. <- fineste tittel på et tv-program.

    takk for da du svarte på sms'ene mine for en stund tilbake.

    gratulerer med at du vant skrikekonkuransen, og har fått jobb som spaltist. :)

    ønsker deg alt godt fremover.

    du er en veldig god blogger, kjersti.

    jeg vet ikke hva jeg er god på. :/

    <3

    hilsen jessica.

    SvarSlett
  43. du vant ikke konkuransen, men du vant jo allikevel. :)

    SvarSlett
  44. også skrev jeg "skrikekonkurransen". jeg mente "skrivekonkuransen.

    SvarSlett
  45. anonym/jessica: takk, kjære deg. jeg tror ikke jeg kunne vunnet noen skrikekonkurranse, jeg har alt for dyp stemme til å komme sånn lyst som de fleste jenter gjør. og jeg tenkte å skrive et innlegg om "det blir bedre", faktisk, jeg så første episode i reprise. og bare hyggelig med svar. da jeg var tretten visste jeg ikke hva jeg var god på. jeg trodde jeg var ubrukelig. men så kunne og kan jeg så mye. en dag kommer du forhåpentligvis til å innse alt du kan også.

    SvarSlett
  46. Hei! Jeg leser stadig vekk og syns du er tøff og modig og skriver fantastisk bra. Jeg jobber med ungdom som har mange vanskelige perioder, og å lese det du skriver hjelper meg ofte veldig på veien til å forstå hvordan de kan ha det - tusen takk! :)

    SvarSlett
  47. jeg setter så enormt pris på det du skriver og har skrivi ned noen av ordene dine på døra mi, der jeg skriver ting jeg har lest eller hørt som jeg synes er magiske. det du gjør betyr mye. jeg skal bli flinkere til å vise hvor mye det betyr for akkurat meg. du er veldig fin og sterk kjære deg!

    SvarSlett
  48. mari: så fint å høre. tusen takk skal du ha. det betyr veldig veldig mye.

    SvarSlett