Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 17. september 2011

vet du? jeg vet.

jeg vet hvordan det føles å ikke vite hvor noenting er, å se i handleposer og vesker og jakkelommer og fryseren og under sofaen femten ganger fordi jeg vet jeg er gal, fordi jeg kan ha lagt pengene hvor som helst, fordi jeg kan ha lagt dem fra meg på gaten, fordi jeg kan ha sluppet lommebok, telefon, penger, leppestift, fra meg i løse luften, fordi jeg ikke har oversikt, fordi jeg vet jeg er i stand til å miste hva som helst, fordi jeg vet jeg er ubrukelig og aldri får det til, aldri.

jeg vet hvordan det er å kjenne prikking i fingrene og bla gjennom kontaktlisten på telefonen to, fem, syv, tolv ganger fordi jeg trenger noen å snakke med men ikke vet hvem jeg kan, skal ringe, hvem som kan hjelpe, hvem som tør våkne for min skyld.

jeg vet hvordan det er å sitte på gulvet og tenke på kniver og piller og lange, nesten endeløse fall, bare fordi jeg vil ha fred for alle de såre, oppskrapende tankene.

jeg vet hvordan det er å gå gjennom gatene og ønske av hele mitt hjerte at hver og en av de jeg går forbi skal presse meg opp mot en av bygningene og kysse meg, slik at jeg skal kunne føle mer enn fortvilelse og håpløshet og uutslettelig sorg, slik at jeg skal kunne føle meg elsket, begjært, ønsket.

jeg vet hvordan det er å gråte, skrike, vrenge ansiktet, uten at noen tårer vil komme.

jeg vet hvordan det er å gå fra rom til rom, selv om det bare finnes to rom, uten å vite hvorfor, uten å vite hva jeg ser etter, uten å vite hva jeg prøver å få tak i.

jeg vet hvordan det er å ville si stopp, holde opp, kvele alt, sovne inn.

jeg vet. og det gjør så vondt. og jeg føler meg så alene. og jeg...

18 kommentarer:

  1. Hald ut, kjære Kjersti <3 Om du føler det sånn akkurat no, så ring nokon, ver så snill. Ingen, absolutt INGEN, set nattesøvnen som høgare verdi enn deg.

    SvarSlett
  2. Jeg vet også hvordan noen av de følelsene er. Men det blir bedre. En gang må det det.

    SvarSlett
  3. Jeg vet jeg og, men føler meg pittelitt mindre alene takket være ordene dine. Takk<3 Klem og gode tanker til deg, Kjersti.

    SvarSlett
  4. Eg veit eg òg, nokre av punkta veit eg, spesielt "jeg vet hvordan det er å gå gjennom gatene og ønske at hver og en av de jeg går forbi skal presse meg opp mot en av bygningene og kysse meg, slik at jeg skal kunne føle mer enn fortvilelse og håpløshet og uutslettelig sorg." Eg veit òg at det alltid finst nokon å prate med, sjølv om det ikkje følest slik, sjølvsagt tar dei telefonen om du ringjer uavhengig av om dei søv eller ikkje. Som June skriv ovanfor, ingen set nattesøvnen over deg, over fine, nydelege deg.

    Snakk.
    Pust.
    Hald ut.

    SvarSlett
  5. du er ikkje aleine, me er fleire enn me trur! Det er på ein sår måte godt å vita at det finnes fleire som har kjent dauden klemma om hjarta

    SvarSlett
  6. Å jeg håper virkelig at alt skal ordne seg for deg <3 tenker på deg
    hilsen karoline

    SvarSlett
  7. :(
    du er sterk, men likevel er det lov å vekke andre midt på natta om ein treng det. hald ut, det blir betre. klem.

    SvarSlett
  8. nr. 4 kjenner jeg ofte.
    ønsker deg alt godt i hele verden, kjersti.

    SvarSlett
  9. dette fikk meg til å huske fjoråret. da jeg trodde det alltid skulle gjøre vondt. da jeg satt en halvtime i snøen uten yttertøy fordi jeg trodde det skulle hjelpe.

    det er vondt å høre om andre som har det sånn. jeg vil du skal vite at det kan bli bedre. for en som deg vet jeg bare at det ordner seg. hold ut.

    SvarSlett
  10. SV: tusen takk.
    for meg er det helt nytt å klare å skrive sammenhengende om alt som var vondt, og i frykt for å bli litt klein her; det var du og tinekatrine som ga meg motet til å skrive åpent om det. jeg har også vært flau. lenge.

    jeg er jo fortsatt ikke FRISK, men jeg er bedre og kan se lyspunkt igjen. jeg skjønner godt at du ikke kan se lyset i enden av tunellen, for jeg har vært i akkurat samme situasjon selv - men jeg vil likevel si ifra om at det er der. (man jobber jo egentlig ikke for å komme fram til lyset føler jeg, man jobber for å kunne få se lyset foran seg. altfor mange tar det for gitt)


    "jeg klarer ikke se at det skal kunne bli bedre. jeg gjør ikke det. men jeg lar ikke det styre handlingene mine." det er det vakreste jeg har lest på lenge. sendte deg en tankeklem.

    SvarSlett
  11. au

    mange hjerter og tusen klemmer til deg fra meg<3
    ps. de videoene du tipset meg om på twitter fikk meg til å smile, tusen takk

    SvarSlett
  12. june: prøver å holde ut. skal bake muffins i dag for eksempel og ser på trond-viggofilmer.

    mynte valkyrje poirot: jeg fant en å prate med, en som er veldig fin, på facebook. hun hjalp. og jeg blir overrasket over hvor mange som kjenner seg igjen i det punktet, jeg trodde virkelig det var veldig sjeldent å ha slike tanker av desperasjon om fremmede ofte.

    anonym: takk kjære.

    nynorskmaria: ja, vi er det, desverre, heldigvis, det er vanskelig å vite hva man skal føle om det. det er godt med samhold.

    maria: tusen takk, og det er jeg veldig glad for at de gjorde. humor hjelper nesten alltid meg.

    ragni: åh, det har jeg også gjort, det er så vondt, bare tanken om at en må gjøre NOE, noe stort, så kanskje kanskje... og sv: kjære vene, det er IKKE kleint å si slikt, det er noe av det største jeg kan tenke meg, å hjelpe andre til å tørre å være mer åpne. det er jeg utrolig glad for. og du skriver bra, fortsett med det, værsåsnill, du har mye viktig å si. sommerfugleffekten, vet du, du kan være en del av den! og jeg prøver, prøver virkelig å holde ut.

    emma: ouff. det er vondt å føle det slik. det vet jeg jo, som du vet. stakkars oss <3

    catharina: <3<3

    regndrope: takk, jeg prøver.

    SvarSlett
  13. Og på grunn av mange av disse punktene er du en av de de modigste jeg vet om.

    SvarSlett
  14. Godt å høyre. <3 Tenkte mykje på deg i natt.

    SvarSlett
  15. ^ ane sin kommentar var så bra

    jeg vet også, avsnitt 2 3 5 7. jeg har ikke mer å si. men det er allikevel masse man kan si altså, jeg lover.

    SvarSlett