Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 18. oktober 2011

you see us as a brain, an athlete, a basket case, a princess, and a criminal. correct?


jeg tenker ofte at de beste filmene ikke er de som forandrer deg når de treffer, men de som gjør deg mer hjemme, tryggere, i din egen kropp og ditt eget liv. the breakfast club er sånn. dersom jeg skulle velge ut en film og fikk bestemme at alle i en alder av fjorten til tjuefem år måtte se den, ville valget vært enkelt. det finnes så mange ting jeg kan og vil si om denne strålende, lysende, gnistrende filmen, men jeg tenker jeg bare skal dele noe jeg skrev i notatboken min sist gang jeg så den:

"jeg liker hvordan mennesker som blir tvunget, kastet sammen, enten bruker alle kreftene sine på å tilintetgjøre hverandre og bygge vegger rundt seg selv, eller knyter bånd øyeblikkelig, får en underlig tilit til hverandre og blir lojale, står sammen, uten å egentlig vite hvorfor. jeg lurer slik på hvilket instinkt det er som utløser denne oppførselen, og hva det er som får oss til å tippe den ene eller den andre veien.

(...)

nå løper de til åttitallsmusikk. hater hverandre, men holder sammen. blir en flokk."

6 kommentarer:

  1. jeg tror jeg er den eneste i verden som ikke liker den. liksom, den er helt greit, jeg kan fint sitte å se på den, men den er egentlig bare utrolig kjedelig.

    SvarSlett
  2. Har ikke sett. Må gjøre det, da.

    SvarSlett
  3. sire: det må du nok, ja. må si jeg digger boytoykategorien din. vi har rimelig forskjellig smak, men idéen - åjada.

    tinekatrine: jeg tror nok du er den eneste i verden, ja. raringen.

    SvarSlett
  4. <3 The Breakfast Club. Elsker den så høyt at jeg har klistremerke av Bender og ordene "Sincerely yours, The Breakfast Club" på laptopen min (anskaffet på etsy). John Hughes, hvil i fred.

    SvarSlett