Det oppstod en feil i denne gadgeten

fredag 21. oktober 2011

tori amos + sentrum scene + meg (del ii)

og han tar hånden min når musikken begynner, en glatt bevegelse, helt enkel,

hekter armen sin i min og tvinner fingrene våre sammen,

varme og kjærlighet og spenning,

jeg er hundre prosent i musikken og rommet, men

jeg er alle andre steder,

tenker

på lyd, lyd - hva er lyd, hvem er vi når vi lager lyd, hvem kan vi være, hva betyr det, hva, og

hva

er vi?

jeg skriker, jeg klapper, jeg gråter, jeg er stille og i meg selv og lar alt skylle over;

gjennom.

bak henne er stjernehimmelen.

hun er ett med tangentene, og jeg er alt annet enn ett, jeg er

tusen

og en

natt, jeg er

på vei hjem.

7 kommentarer:

  1. Det var tårevakkert, Kjersti. Du er så nydeleg!

    SvarSlett
  2. dette fikk jeg lyst til å henge opp på veggen over senga mi.
    du får meg til å gråte (på en fin måte, altså). du klarer alltid å forklare ting som egentlig er ubeskrivelige.

    SvarSlett
  3. jeg er så lei meg for at jeg ikke var der.

    SvarSlett
  4. Fint
    rart
    surrealistisk
    flott
    i ett ord, egentlig, bare med avsnitt.

    SvarSlett