Det oppstod en feil i denne gadgeten

lørdag 12. november 2011

something gave him the things that are his. one of those things is you.


min første kjæreste slo. jeg var fjorten, han var femten, og han slo. han slo ikke hardt, men han slo.

egentlig var ikke volden (knyttnever mot kinn, spytt i ansiktet mitt, harde hender som holdt fast til jeg skrek)så ille. ikke ved siden av det han gjorde mot hodet og hjertet mitt. en dag skal jeg fortelle hele historien. men ikke i kveld. i kveld vil jeg bare si at teksten i denne sangen kaster meg tilbake til den tiden. den gjør vondt å høre på. jeg kjenner sinnet flamme opp i meg. jeg får gåsehud. og jeg husker alt jeg måtte tåle. jeg var et objekt i hans grep, jeg var en ting, noe han kunne gjøre akkurat som han ville med. og jeg eksisterte bare for hans skyld.

aldri mer. aldri igjen.

~

so when he wants your kisses, you'll give them to the lad
and anywhere he leads you, you will walk
and anytime he needs you, you'll go running there like mad
your his girl and he's your fella
and all the rest is talk

12 kommentarer:

  1. Det smerter meg å lese dette. Jeg har aldri blitt fysisk misbrukt, men exen min var veldig god på det psykiske, og jeg vet at det verken er bedre eller verre enn dette du skriver om.

    SvarSlett
  2. Jeg blir helt målløs.. Så grusomt :-(
    Du er så tøff som skriver om disse tingene. Har sagt det før (tror jeg, har i alle fall tenkt det mange ganger), men må si det igjen: du er beundringsverdig!

    SvarSlett
  3. Oi, så ille! Og så ung? Herregud.

    <3

    SvarSlett
  4. maren elisabeth: ja, jeg har nylig tenkt en del på hvor ung jeg var. og hvor ung han var. og hvor skummelt det er. når jeg ser fjortenårige jenter nå... vel, det virker bare helt sprøtt.

    hege: takk skal du ha. jeg føler ikke at takk er nok, men jeg er virkelig takknemlig, drar styrke fra det hver gang noen sier noe slikt til meg. ordene dine styrker.

    guro mimosa: å bli misbrukt er forferdelig uansett på hvilken måte det forekommer... trist at du har opplevd det.

    SvarSlett
  5. det gjer meg vondt å lesa det! du har monge som bryr seg om deg, det veit eg. For eg bryr meg, og eg kjenner deg jo ikkje ein gong! Slepp dei gode inn, det er ikkje så lett å vita når ein er fjorten

    SvarSlett
  6. Det gjer vondt å lese, vil halde rundt deg, skulle ynskje det fanst noko å gjere for å få slikt til å forsvinne. Dei seier what doesn't kill you makes you stronger, men det finst så mykje smerte i verda at det kan verte ganske overveldande likevel. Eg veit ikkje heilt kva eg skal fram til, det er seint og hovudet mitt dunkar, men mest av alt vil eg eigentleg seie at eg er glad i deg, og du er flott og modig og beundringsverdig, som andre over meg her har skrive. Ta alt inn, sug opp alt det gode og la det fylle deg, strøyme gjennom deg som når du drikk vatn på ein varm sommardag og kan kjenne vatnet kvikke opp heile kroppen, og du innser ikkje kor tøyrst du var før det augeblikket.

    SvarSlett
  7. uff. du fortjener så mye bedre. but what doesn't kill you only makes you stronger, right? kanskje dette bildet gjør deg litt glad?

    http://www.bme.com/media/photo/3315653/?cat=tattoo/tattoo-artist-portfolios/k/kipod&page=1
    se!!!

    SvarSlett
  8. kjære deg <3
    blir så sint av å høre sånt. det er ingen som fortjener å bli behandlet på den måten.

    SvarSlett
  9. Så utrolig fælt! Kan ikke forestille meg det en gang..

    SvarSlett
  10. fjorten år!? fyfaen. så unge begge to. jeg er jo fjorten nå, og det er helt uvirkelig å tenke på at noen på min alder kan gjøre noe så grusomt / oppleve noe så grusomt

    du er fryktelig modig da. ikke fordi du har opplevd det, eller det har jo sikkert vært med på å gjøre deg modigere det òg, men fordi du forteller om det (okei det ble litt rotete og rart. ville bare si at jeg syns du er modig og jeg beundrer deg masse)

    <3 klem

    SvarSlett
  11. Ingen burde oppleve å bli behandlet sånn. Nesten aller minst ei jente på fjorten år. Du er tøff som forteller, Kjersti. Klem til deg.

    SvarSlett
  12. Det gjer vondt å lese at du fekk oppleve så mykje vondt allerede då du var så ung. Tenkjer på kor sårbar eg var då eg berre var fjorten, sjølv om det berre er to og et halvt år sida, kor usikker eg var og kor lett eg var å forme. Ingen skal oppleve sånne ting, og spesielt ikkje så tidleg i livet. Ingen fortjenar sånt. Beundrar deg mykje for at du kan sitje der og fortelje oss om det. Du er tøff, uansett om du synest det sjølv eller ikkje. Du er kjempetøff.

    SvarSlett