Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 11. desember 2011

adventskalender, dag elleve: gnist.

lukten av stjerneskudd på nyttårsaften.

luft så tørr og kald at den svir og kiler i lungene.

markerte, grove knokler.

lyden av steiner som gnisser mot hverandre.

skitt under neglene.

asfalt en sommernatt.

4 kommentarer:

  1. så fint. gnist for meg er stjerneskudd, et minutt av ekstase, intense øyne som ser på deg med et lurt smil hvor du vet den andre personen tenker det samme som deg, en shot, det øyeblikket du putter inn kontakten til juletrelysene for første gang og en god gammeldags gitarsolo.

    SvarSlett
  2. Eg følte meg så vaksen som ei lita barneskulejente med stjerneskot i handa på nyttårsafta, det kjentest som ekte magi, slik som ein berre ser på film. Denne tynne metallpinnen som gnistrar og som ein kan skrive på himmelen med. Stjerneskot er obligatorisk del av nyttårsafta, kvart einaste år. Og å ha ei innvendig gnist òg, det er viktig. Den lidenskapen, den varmen, den kjærleiken.

    Gnist, altså, eit fantastisk ord! (Ser på fredspriskonserten frå Spektrum på nett-TV, dei damene der er fulle av gnist!)

    SvarSlett
  3. Hei Kjersti.
    Jeg har ikke hatt tid til å lese så mye blogger i det siste, men nå har jeg lest meg gjennom julekalenderen din, og jeg ville bare si at jeg liker den veldig godt.
    Du er så flink til å få fram de små vakre tingene.

    SvarSlett