Det oppstod en feil i denne gadgeten

fredag 20. januar 2012

øverst i markveien.


i dag er jeg full av sorg over kroppen min. muskler og ledd verker fordi jeg ikke klarer å bevege meg nok, og jeg lengter meg syk etter å trene, å være aktiv, å gå lange turer. før jeg knakk sammen for to år siden trente jeg fem dager i uken. nå greier jeg ikke en gang å gå ut av leiligheten hver dag.  og det er vondt.

men på tirsdag stod jeg øverst i markveien og pustet inn vinteren og kjente håndledd, hals, ører og bryst banke i ren fryd. og jeg vet at jeg kommer til å stå der igjen, snart. eller på frysja, eller ved monolitten, eller øverst på sankthanshaugen. ikke i dag, men snart nok. 

10 kommentarer:

  1. Du er sterk, kjære Kjersti.
    Kanskje me kan gå tur saman?

    SvarSlett
    Svar
    1. det vil jeg veldig gjerne. skulle helst gått en time hver dag... bergensturer ville vært fint. ikke lenge til nå.

      Slett
    2. Trur det vert veldig fint. <3 Så kan me gå til Akvariet og besøke fiskane og pingvinane.

      Slett
    3. :D
      Det er veldig mange fine hus på veg bort til Akvariet òg. <3

      Slett
  2. fint at du greier å tenkje på at du i alle fall var øvst i markveien på tysdag. du er flink til å plukke fram slike lysglimt, verkar det som, og det er jo ein veldig viktig og bra eigenskap. sender deg masse varme tankar, og kryssar fingrane for at du snart får gå ut igjen! <3

    SvarSlett
  3. Luft er alltid litt fint. Aldri ikke-fint i hvert fall.

    Liker forresten å følge med på hva du leser. Og bloggen din, alltid, selv om jeg burde være flinkere til å kommentere. Får ikke alltid til, bare.

    Om du skal til Bergen snart, anbefaler jeg, i tillegg til akvariet og å drikke mye kaffe og te på kafeer, å gå på naturhistorisk museum og se på hvalen, før du kan se på grønsakene som er tildekt av granbar i musehagen. Det er liksom den tiden av året, men det blir så mye bedre snart.

    SvarSlett