Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 23. februar 2012

hva jeg snakker om når jeg snakker om forvirring.


jeg føler ingenting, det er ingenting jeg ikke føler, jeg vet ikke hva følelser er mer, de finnes ikke i meg, de trykkes bare ut, blir til, blir synlige, kun når jeg gir etter for noe som skjer eller finnes i hodet mitt.
alt som ikke er tanker er handling, er uttrykk.

det finnes ingen, det finnes ingenting jeg ikke vil ha.

jeg vil fylles, tømmes, jeg vil ha alt det som er i meg, er her, ut, og alt det som mangler inn.

og alt som er vakkert gjør vondt, alt er vakkert (gjør vondt), for alt er (finnes), selv det som er grusomt og stygt er vakkert fordi det (ennå) ikke er borte, det at det er gjør det vakkert, fordi det (ingenting, ingenting) egentlig er det det er, er noe som helst.

og ingenting varer. ikke en gang materie. selv om materie er det eneste som varer. alt blir borte. ingenting blir noen gang borte. 

jeg forstår ikke. 

og jeg savner (verker etter) bobleplasten (en liten, blank rektangel) jeg kastet i søpla for fire dager siden. jeg savner alt blodet jeg har mistet (det har blitt til jord, røyk, mugg, drikkevann). jeg savner deg.

15 kommentarer:

  1. Eg veit ikkje heilt kva eg skal seie anna enn at du er nydeleg og dette var uendeleg fint og sårt og trist og vakkert, akkurat som livet.

    SvarSlett
    Svar
    1. takk. og takk igjen. og takk det samme.

      Slett
  2. Kjenner meg veldig igjen. Det er vanskelig. Når man tenker og føler så mye. Så mye at det blir til ingenting. Da er det ikke rart man blir forvirret. Man skulle hatt en pauseknapp for tankene. Takk for at du skriver om vanskelige ting, Kjersti! <3

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg klarer ikke la være å skrive om dem, så bare hyggelig, det kommer mer, alltid. jeg ønsker meg virkelig en pauseknapp. hvis du oppdager en får du fortelle meg om den.

      Slett
  3. Ord varer. Kanskje ikke evig, men lenge. Du skriver utrolig bra.

    I går fikk jeg brev av deg, det var veldig fint. I dag har jeg vært flink til å lese og suge til meg én og én side, og ikke miste motet fordi det er hundre sider til å lese. Takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. takk, ine. det kommer fler brev. jeg har akkurat begynt å øve meg på å klare prosessen med å skrive, legge i konvolutt og så putte i postkasse. det er vanskelig, men jeg kommer til å bli flinkere til det etter hvert. hvis du ikke har lest momo må du gjøre det altså, det er den det laaange sitatet er fra, og den er så nydelig.

      Slett
  4. "alt som er vakkert gjør vondt, alt er vakkert (gjør vondt)"

    <3 <3

    SvarSlett
  5. du skriver ubeskrivelig vakkert.

    SvarSlett
  6. Svar
    1. ettersom bildene ikke tilhører meg (om du ser øverst står det "bildene er linket") kan jeg egentlig bare svare med, ja, det er nydelige bilder, det var derfor jeg valgte dem. men takk for kommentar.

      Slett
  7. dette var på en måte veldig vondt å lese, synes jeg. men også veldig vakkert. du skriver nydelig, veldig bra. fortsett med å skrive. og flott helhet med bildene og alt.

    SvarSlett
  8. vakkert dikt, vakker blogg og du er sikkert en vakker ung dame (:

    SvarSlett