Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 6. mars 2012

are you hiding away, lost, under the sewers? maybe flying high in the clouds?

soundtrack: room of angel - akira yamaoka

jeg sover og puster og lytter og ser og tenker og skriver

ikke.

jeg lukker øynene.

åpner dem igjen.

ikke sort sorg, ikke skitt (slik som under mørketiden) men tyngde, ren, fysisk tyngde og overveldelse.

jeg er så sliten, venter på energien, på styrken til å gripe fatt i pennen og skrive ned strømmen av ord som herjer årene mine, men jeg er aldri rask nok, og det blir borte, ordene blir borte, alt blir alltid borte og jeg forstår ikke.

jeg skulle finne tilbake til dette med å orke nå - med solen i ryggen, støtte omkring meg, skikkelig døgnrytme, takk, takk, takk - til hvilen, til gjøremålene, men for hver ting jeg gjør, uansett hvor liten, blir jeg bare

trettere.

kroppen min, kjære, kjære kroppen min. som du må lide under dette. som jeg verker etter å bygge deg opp, som jeg sørger når jeg ikke klarer, når jeg må pakke meg inn, krølle meg sammen, legge meg ned, gjemme meg vekk.

og jeg kommer kommer kommer aldri til å bli frisk, aldri, det finnes ikke

håp,

men jeg er her ennå, prøver ennå, samler lysflekker, bygger våpen, forsøker å finne de rette punktene å presse på, de rette punktene å pleie, forsøker å håpe, 

men

det er så

veldig

inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk
inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk
inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk
inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk
inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk inntrykk 
 
...

14 kommentarer:

  1. Du klarer det Kjersti :) Du er den sterkeste jeg vet om <3

    SvarSlett
    Svar
    1. takk. og jeg håper du har rett <3

      Slett
  2. Eg håpar du klarer det. Eg har tru på at du klarer det fordi eg har tru på deg. Du er sterk og modig og flink og vakker. Men det er sjølvsagt vanskeleg, og eg skjøner godt at det vert overveldande, nokre gonger meir enn andre.

    Kjærleik til deg. <3

    SvarSlett
    Svar
    1. det er godt å vite at når jeg trenger en pause fra å tro, så holder andre fast i troen i mellomtiden. kjærlighet til deg og. og takk.

      Slett
  3. Jeg kan holde på det vonde en liten stund for deg, så du får en pause. Jeg vet det kan være tungt og håper solen kan få skinne litt på øyelokkene snart!

    SvarSlett
  4. Det er kanskje litt sånn som når jeg løper, at yes, nå er endelig våren her og bare veier og ingen motvind og yes, endelig blir det skikkelig bra og skikkelig gøy, også etter den første kilometeren får jeg lyst til å legge meg i veikanten og gråte fordi det ikke går likevel. Mens om vinteren når det hagler og blåser og pøsregner eller er glatt, så blir jeg så fornøyd av å bare ha på meg joggeskoene og vite at jeg er sterkere enn jeg trodde. Men, Kjersti, (og jeg vet veldig godt at disse tingene ikke kan sammenlignes, men gjør det likevel), det du ikke må glemme er at du klarer det jo likevel! Selv om det er kjempetumgt og ikke helt sånn som du håpte, og ikke helt toppform, kanskje tvert i mot, så er du der i hvert fall, og du kjemper! Og litt etter litt, kanskje mye tregere enn du håpte, og kanskje med noen skikkelig seige motbakker eller en teit omvei, så vil du til slutt nå målet. Og herregud hvor godt det vil føles, og så vanvittig mye sterkere.

    Du er sterk allerede. Du er en vanvittig fighter. Du skriver jo. Du deler. Så langt jeg kan se flommer du nesten over av gode egenskaper. Du er bare syk, du blir frisk igjen. (men altså, det er ingen skam å snu eller hoppe på neste buss eller ta en snarvei eller gå med musesteg. det viktigste er å komme trygt hjem.)

    SvarSlett
    Svar
    1. du er så innmari fin du, lille-t. tårer i øynene og sviing i nesa. tror jeg skal skrive ut dette og henge opp. tusen takk. med hele kroppen min og alt som er inni den, tusen takk.

      jeg liker metaforer.

      Slett
  5. all kjærlighet til deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. takk, emma. ordene dine henger på ordveggen min.

      Slett
  6. Du er sterk, Kjersti, og du greier denne motbakken også. Det er i motbakke det går oppover! Håper du har nokon som kan koke te til deg, trøyste, eller berre sitje der og hjelpe til med lokke fram solstrålane.

    Kjærleik.

    SvarSlett
    Svar
    1. ingen i går eller i dag, men sikkert senere denne uken, tror jeg nok. håper jeg. og takk. og jeg håper det går oppover. at jeg kommer meg opp bakken og ikke bare må bli sittende på bunnen av den. ofte føles det som å forsøke å komme til toppen av en rulletrapp som går nedover.

      Slett
  7. jeg er glad for at du deler fysisk tyngde.
    noen ganger hjelper det å tenke hva er frisk.
    kanskje det er du som er frisk, ikke alle de andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. hvis det er jeg som er frisk og ikke de andre så tror jeg heller at jeg vil være syk. for jeg er så sliten og jeg er så forvirret og jeg fungerer ikke skikkelig. på enkelte områder er jeg nok friskere enn andre. på andre områder er jeg... vel. noe helt annet.

      men det er en interessant tanke.

      Slett