Det oppstod en feil i denne gadgeten

torsdag 29. mars 2012

tre ting en kan gjøre på olaf ryes plass om våren.

kameraet mitt har vært bortlånt en stund - bildene er tatt av marie.

spise vidunderlig vegetar pad thai fra noodle pie.




lakke neglene, med stemmer og ord fra fine venner i øret (brystet).

vende blikket mot trekroner, mot vakre, pastellfargede bygninger, mot himmelen.

8 kommentarer:

  1. ah så fine bilder å fint skrevet!
    Dere i Oslo er heldige som har sol, her i Trondheim er det bare regn!

    SvarSlett
  2. Fine ting :-) og gjett om jeg ble sulten!
    Neglelakken er allerede på, og jeg kan nesten ikke vente til trekronene får den grønne pryden sin.

    SvarSlett
  3. Ja til å heve blikket mot himmelen! Glitterneglelakken min byrjar å forsvinne, det eine flaket etter det andre, så eg må finne ein annan å ha på.

    SvarSlett
  4. Hvalsmykket ditt er så fint <3

    SvarSlett
  5. Jeg vet ikke om du liker Andre Bjerke. MEn jeg liker han veldig godt og leter etter dikt av han som jeg skal ha i min fine huskeliste-bok(som jeg fortalte om vet du). Så jeg tenkte jeg skulle gi deg et dikt her. Jeg skrev særemnet på vgs om han og det var fantastisk å sitte og lese igjennom hele diktsamlingen hans.


    Tapt paradis
    Mon noe kan skuffe mer
    enn møtet med barndommens trakt
    hvor allting står goldt og ribbet
    for drømmenes eventyrdrakt.

    Her gikk du og levet og stelte
    med blomster og trær og slikt
    og trengte vel ikke å dikte,
    for du var ditt eget dikt!

    Det duvet en gammel fabel
    i havens veldige tre.
    Det suste en lengsel mot forår
    gjennom den våte sne.

    Gjerdet jeg engang sett ved,
    hva er igjen av deg?
    Men den gang stod du og ruvet
    og delte verden for meg -

    Var ikke alt jeg så
    en dunkel og deilig gåte?
    Å, hvor de tusen liv
    var til på en annen måte!

    Billen som løp gjennom gresset.
    Bien på blomstens munn.
    Hvor det var meg som fant dem!
    Hvor de var mine funn!

    Rosens blødende begre
    bøyet seg ømt i min hånd.
    Aldri har noen rose
    siden bøyet seg sånn -

    Duggen som skalv i kvelden.
    Svalen i dagens dans.
    Hadde de ikke lånt
    av mine øynes glans?
    Var mon i verden en fyrste
    mer svimlende rik?
    Maktet en gud å vinne
    jordens forelskelse slik? --

    Jeg går i de samme trakter
    og prøver å finne en venn,
    men tingene ser meg i møte
    og kjenner meg ikke igjen.

    Det er som å skue inn i
    et land av taushet og is.
    Min barndoms tyste ruiner.
    Et evig tapt taradis!

    Jeg prøver forgjeves å være
    et vesen jeg ikke er.
    Da hører jeg bruset,
    bruset gjennom min barndoms trær:

    «Gå til den store verden.
    Bli hård og bli kold og klar,
    men gjem etsted i ditt hjerte
    minnet om noe du var –»




    Det er ikke så koselig som noen andre. Men himla fint fordet. HVis du liker det kan jeg sende deg noen til!

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg har lest mye mye av andré bjerke, jeg, har elsket ham siden jeg var omlag femten og oppdaget at han hadde skrevet langt mer enn bare moro-vers for barn. i går kjøpte jeg faktisk en samling av ham på blå kors, den kostet femten kroner, og jeg bladde og leste og nøt. det diktet du postet her har jeg lest mange, mange ganger før, og jeg er veldig glad i det. om du ser i sidemargen i bloggen her vil du se berceuse, det første jeg leste av ham som ikke var barnerim. det ble ett av mine kjæreste. send meg gjerne fler, men jeg tror du skal lete litt for å finne et jeg ikke alt kjenner godt! har du lest "tostemmig solo"?

      Slett
  6. tusen takk for fin kommentar på skrableri,ble meget overrasket og smigret! takk.

    så merkelig. jeg så en jente med rødt hår som liknet deg mye, som gikk i skjørt eller kjole og noen boots, på samme dps jeg går på her i trondheim. kanskje du har en tvilling!

    SvarSlett
    Svar
    1. ganske tøft hvis jeg har en tvilling der ute! og værsågod, jeg mente det jeg skrev, det var fortjent <3

      Slett