Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 16. april 2012

i like stars.







it's the illusion of permanence, i think. i mean, they're always flaring up and caving in and going out. but from here, i can pretend. i can pretend that things last. i can pretend that lives last longer than moments. gods come, and gods go. mortals flicker and flash and fade. worlds don't last, and stars and galaxies are transient, fleeting things that twinkle like fireflies and vanish into cold and dust. but i can pretend. 

av neil gaiman (brief lives)

ps: jeg klarer ikke late som. jeg klarer ikke stenge sannheten ute. den knuser meg daglig.

7 kommentarer:

  1. Trist og vakkert. Når sommaren kjem og eg har pensumfri vil eg lese noko av Neil.
    Og du skal ikkje måtte late som, eg berre håpar det kan gjere mindre vondt snart.

    SvarSlett
    Svar
    1. da synes jeg egentlig at du skal begynne med sandman serien. jeg holder fast ved at de er det vakreste han har skrevet. sitatet er hentet fra bok fem.

      Slett
    2. Ok. :) Eg har lese Coraline frå før, men det er jo ganske langt borte frå dette her.

      Slett
  2. vakkert.

    Selv om ikke sannheten er det enkleste, så er det til det beste for oss! tro meg. eller om du tror meg er en opp til deg da.
    men jeg har opplevd at sannheten ser mørk ut, og løyn ser ut som en mye lettere vei,men av er faring, så er det ikke det!

    SvarSlett
  3. Jeg har alltid funnet litt ro i at livet mitt kommer til å være kort. Kortere enn de fleste trærne jeg møter, litt lenger enn alle de pinlige stillhetene og søvnløse nettene, kanskje litt kortere enn jeg håpet på, men akkurat så langt som alle de minnene jeg fyller det med. Ikke mer. Ikke mindre.

    Har en enorm vanskelighet for å godta at andre dør, da. Og egentlig kommer kanskje denne roen av at dødsangsten er så mye sterkere enn alt annet jeg noensinne har vært redd for.

    SvarSlett
  4. selvfølgelig var det neil gaiman <3

    SvarSlett
  5. Vakre Gaiman og kjære, vakre Kjersti.

    SvarSlett