Det oppstod en feil i denne gadgeten

tirsdag 3. april 2012

om havet.

bildene er linket

land og hav. 

vi kan tenke på dem som motstykker eller komplimenterende. men det er en forskjell på hvordan vi tenker på hav og hvordan vi tenker på land. går vi omkring i en skog, på en eng eller i en by, da ser vi våre omgivelser som oppbygget av enkeltheter. så og så mange forskjellige arter av trær i varierende størrelser, de og de husene, gatene. engen, blomstene, buskene. vårt blikk dveler ved detaljer og står vi i en skog om høsten finner vi ikke ord hvis vi forsøker å beskrive mylderet omkring oss. alt dette fins på land.

men havet. havet er noe helt annet. havet er ett. vi kan beskrive havets skiftende stemninger. hvordan havet ser ut når det blåser, hvordan havet leker med lyset, hvordan det stiger og synker. men det er likevel alltid havet vi snakker om. vi har gitt forskjellige deler av havet ulike navn for navigering og beskrivelser, men står vi overfor havet så fins det bare et eneste. havet. 

dersom vi ferdes i en liten båt så langt ut at vi ikke kan se land i noen retning kan vi få øye på havet. det er ingen behagelig opplevelse. havet er en blind og døv gud som omslutter oss og har all tenkelig makt over oss uten å vite at vi eksisterer. vi betyr mindre enn sandkornet på elefantens rygg og hvis havet får lyst på oss kommer det til å ta oss. slik er det. havet kjenner ingen grenser eller hensyn. det har gitt oss alt og kan ta alt ifra oss.

vi retter vår bønn til andre guder: beskytt oss mot havet.

av john ajvide lindquist (menneskehavn)

15 kommentarer:

  1. elsket menneskehavn. hadde egentlig ingen forventninger til den, men husker den så utrolig godt enda, selv om det er nesten et år siden jeg leste den. (og så oppdaget jeg hvor bra the smiths på grunn av den)

    SvarSlett
  2. Heilt utruleg vakkert og sant, og no fekk eg lyst til å stå ytst på ei klippe og sjå ned på havet som slår mot fjellet, eller vere ute på ferjedekket og lukte havet og vinden og vere levande. Havet er så stort og ukjent og skremmande, men samtidig så mektig og imponerande og fascinerande. Eg har alltid elska havet.

    SvarSlett
    Svar
    1. alt som er vakkert gjør meg livredd og ulykkelig, men jeg forguder havet, jeg og. spesielt det det gjør med håret mitt.

      Slett
    2. Skulle ynskje det ikkje trong å gjere deg livredd og ulukkeleg, kjære. <3
      (Kjærleik til "Rom ved havet, rom i byen", forresten! Den las eg i 3. på vidaregåande.)

      Slett
  3. skal på biblioteket nå, skal se etter den :)

    SvarSlett
  4. ah, det var utrolig fint å lese..

    SvarSlett
  5. så sinnsykt bra skrevet. for meg er havet en eneste stor hemmelighet.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, det er nydelig - både ordene og havet. les boken! jeg er bare halvveis, men elsker den.

      Slett
  6. Jeg elsker havet. Jeg bor ved sjøen, har vokst opp i fjæra, på en måte. Jeg føler meg hjemme der. Og åpent hav, en horisont uten fjell eller land eller noen ting, bare hav, det er så inspirerende at man nesten kan bli frustrert.
    Og disse ordene fikk meg til å tenke på Den gamle mannen og havet.

    SvarSlett
  7. har du lest fakta om finland av erlend loe? den snakker om vann. og flytemeldinger. og nå smiler jeg bare jeg skriver om den. verden burde ha flytemeldinger. erlend loe selv mener "no way!", så det blir nok ikke flytemeldinger med det første.

    SvarSlett
  8. <3
    Jeg har alltid drømt om å elske midt ute på havet. I en liten båt. Uten noe land i nærheten.
    Måtte vært på en godværsdag.

    SvarSlett
  9. <3 havet er mitt livs kjærlighet.

    SvarSlett
  10. omg, designet ditt var dritt kult! header var bare awesome ;)))

    SvarSlett