Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 18. februar 2013

litt om søvnen og jeg. (jeg har grått i to dager.)

noen dager er jeg så redd for å sovne at alt jeg klarer gjøre er å ligge og skjelve med vidåpne øyne, knuge dynen så det gjør vondt. søvn ligner for mye på død, da, og tanken på å dø er min største sorg.

andre dager er det å sovne den eneste måten å gjøre en slutt på forkrøplet gråt; det eneste som kan hindre meg i å ta kniven fatt, eller mine egne knyttnever.

og så er det de dagene som er så vonde at jeg ikke våger å legge meg til å sove med mindre jeg overbeviser meg selv om at jeg ikke kommer til å våkne opp igjen.

3 kommentarer:

  1. Huff. Stakar fine deg. Det er så trist at du har sånne dager. (og vennen, ikke skad deg er du snill, du er så alt for fin og det gjør vondt å tenke på)

    SvarSlett
    Svar
    1. det er trist å ha sånne dager. det er veldig trist. jeg har klart å sove nå, seks timer, og gråten har stoppet. forresten. du skrev en så lang og fin kommentar her forleden og jeg fikk ikke svart på den - vit at den ble lest mange mange mange ganger og gjorde godt. (jeg har ikke skadet meg selv på over et år. helt sant.)

      Slett