Det oppstod en feil i denne gadgeten

søndag 3. februar 2013

ut av mørket og inn i mørket/vinteren/lytt til dette, lytt til meg.


i have to drive
i have my reasons, dear
it's cold outside
i hate the seasons here

jeg våkner og kjenner at hendene mine har sovnet. det er mørkt i rommet, de hvitmalte veggene ser blågrå ut. klokken er åtte og (nei nei nei nei nei) jeg husker: alt som har skjedd, alt som kan skje. alt som skal skje. en banking bak pannen, flammer i skuldrene, bly under ribbena - jeg kan ikke.

i suffer mornings most of all
i feel so powerless and small
by ten o'clock, i'm back in bed
fighting the jury in my head

lukk igjen, lukk igjen, steng alt inne, steng alt ute, jeg er for sår, pakker meg inn, vil synke ned, bort, vekk. det virker en stund, men øyelokk er ikke gode skjold, og fem timer senere... sollys? jeg har savnet det, gått to hele måneder uten. det snudde seg vekk fra meg, fra oss. nå er det her og (inntrykk inntrykk inntrykk)det er jeg som snur meg vekk. jeg minnes lungene mine. forsøker å bruke dem riktig. forsøker å fylle opp brystet med noe annet enn denne tyngden. 

we learn to drive
it's only natural, dear
we drive all night
we haven't slept in years

en time til flyr ifra meg. solen henger lavt. jeg er redd. våger jeg å kjenne kaldt tre under føttene? våger jeg bevegelse? lyset er annerledes (endring = tap)i stuen. jeg vil ikke inn dit, men jeg kan. jeg ikke, men... det er nødvendig. og jeg skal. tar små skritt, støtter meg til veggen, puster. griper meg selv, kroppen min, presser den frem, bruker den. jeg brygger en kanne te, sjenker i en kopp. på overflaten danser små, oljeaktige mønstre. bevegelse, endring(tap). små strømninger. de gjør vondt. jeg stirrer og drikker til koppen er tom, fyller den på ny, drikker igjen. hele tiden knuger jeg en håndfull ord med tankene; en mager trøst, en livsviktig sannhet, et mantra: det var verre i fjor. det var verre i fjor. det var verre i fjor.

we suffer mornings most of all
wake up all bleary-eyed and sore
forgetting everything we saw
i'll meet you in an hour
at the car

og jeg er her ennå.

11 kommentarer:

  1. Eg er glad for at du er her enno.

    SvarSlett
  2. Svar
    1. takk! det gjør godt med slike ord.

      Slett
  3. Sukk, du skriver så utrolig treffende og gripende. Og jeg er så glad for at du fortsatt er her!

    SvarSlett
    Svar
    1. å, takk. jeg er også glad for at jeg er her, og ekstra glad for at min eksistens kan gjøre andre glade.

      Slett
  4. Jeg har så lyst til å gi deg en stor klem. Men jeg kjenner deg ikke. Det er rart, for det føles ikke slik.

    SvarSlett
    Svar
    1. noen ganger kan klememr fra folk man ikke kjenner være akkurat det en trenger. og vet du, jeg føler det ofte slik med leserne mine også, at jeg kjenner mange av dem, selv om jeg ikke gjør det.

      Slett
  5. Eg blir rimeleg audmjuk når eg les dette. Du er so sterk!

    <3

    SvarSlett
  6. Du er fantastisk, vakker og talentfull. Noen ganger skulle jeg ønske jeg kjente deg, for du virker som et fint menneske å bli kjent med. Bra at du er her med oss, jeg håper du ikke har tenkt å dra noe sted på veldig lenge.

    SvarSlett
  7. du er her enno, det gjorde meg så glad å få deg opp i bloglovin-feeden nå. bileta, åh bileta er vakre

    SvarSlett