Det oppstod en feil i denne gadgeten

mandag 13. mai 2013

jeg er her.

jeg forsvant. jeg vet jeg forsvant. fra bloggen og fra notatboken min. fra speilrefleksen. ble redd for å ta bilder, fordi jeg ikke klarte å slutte, det tok en halvtime å gå en fem minutter lang rute - verden var blitt for vakker og viktig og jeg måtte lagre alt, redde det fra å dø. mobilbilder er mindre og ikke like skarpe, klare, så jeg gikk over til dem. jeg ble redd for å skrive, fordi det begynte å bli så mange ting å skrive, fordi det begynte å bli så mange idéer, muligheter, ønsker. det begynte å bli enda mer kaos, samtidig som behoved for system ble overveldende. jeg var for sliten til å organisere. impulsen forsvant ikke, ordene ble mer høylydte, jeg har skrevet tusen innlegg og tekster i hodet mitt. men jeg rørte ikke notatboken. jeg orket ikke engang skrive utkast på mobilen. lot ordene komme og gå. jeg sørget dem, sørger dem, men... det har vært så tungt.

det har skjedd så mye. jeg har holdt et foredrag for en haug med fagfolk på en svær konferanse om psykisk helse. jeg har blitt enda tryggere på åpenheten min og på å kommunisere behovene/adferden min (du representerer deg selv, sier pappa). jeg har en skikkelig stabil vennekrets for første gang i mitt liv. og fått idéer til langt fler bøker.
jeg har også funnet noen. blitt funnet av noen. han kaller meg little rabbit - jeg har prøvd å stikke av fra ham så mange ganger, totalt overveldet av frykt, og han jager meg og henter meg tilbake. why do you love me? sier jeg og han svarer because it's easy and i want to. han har aldri luktet på lyng før og er forelsket i tanken så jeg tar bilder av all lyngen jeg ser; den er overalt her, og sender dem til ham. snart flyr han hit fra australia og får stikke nesen i en plante. men ikke før jeg har kysset ham.


glassbitene begynte å vokse seg sterkere i fjor. verden virket, til tider, svært fremmed. hodet mitt begynte å virke fremmed. vanlige former og farger, hendene mine, ordene, tallene... dissosiasjon. tilbaketrekning. en beskyttelsesmekanisme fordi jeg sørget så voldsomt over det jeg så (ser) på som realiteten - verdens funksjon? jeg vet ikke. men jeg har lært meg at hjernen min er et slags avvik. ingen har forklart meg hvorfor, de har ikke noe svar når jeg spør. men jeg har opplevd nær-psykose tre ganger nå. jeg tror det er det mest skremmende jeg har opplevd i hele mitt liv. og jeg vet det kommer til å skje igjen. på et punkt innså jeg at jeg hadde sluttet å elske meg selv og hentet frem hatet på ny. det var et nederlag og forferdelig vondt. skrikende stemmer og desperat lengsel etter aksept ingen andre enn jeg selv kunne gi meg. dypt pust, one more time with feeling, jeg går videre.

jeg synger. jeg spiller. huden på venstrehånda blir hardere. panneluggen vokser. jeg går på kafé alene igjen (for noen dager siden småsov jeg i den blå stolen på liebling, det kjentes så pokkers riktig). om morgenen sitter jeg naken med bena i kors og tenker på huden min, at den ikke er nummen, jeg stryker meg selv over knærne, halsen, brystene. jeg drikker vann, velsigner dets renhet med leppene, takker det for at det holder meg her. jeg har hatt tærne i jorda. jeg har danset meg svett to ganger. jeg gråt da årets første regnskyll kom. jeg gråt da jeg så star trek. jeg gråter når venner smiler til meg. og jeg ler, så ofte jeg kan, og høyt.

jeg har gitt opp organiseringen nå, den kommer ikke, jeg vil ikke ha den mer, vil puste ord og dele alt jeg synes er viktig uten system. det finnes forklaringer, årsakssammenhenger og nettverk i meg, men kaos regjerer. det er ok. jeg tror det er ok. snart endrer jeg teksten på speilet, bytter ut OP i HOPE med to andre bokstaver.

18 kommentarer:

  1. Kjærleik til deg, vakre. Er så glad for at han snart kjem for å besøke deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. det er jeg óg. har venta fem måneder nå.

      Slett
  2. Hurra for vår og venner og bedre tider og australiabesøk og alt fint!

    SvarSlett
    Svar
    1. og for syrinene! snart er de her!

      Slett
  3. kjærlighet kjærlighet kjærlighet kjærlighet

    SvarSlett
  4. kaos er fint, jeg liker kaos. bring it on, sier jeg bare.

    SvarSlett
  5. Du er so vanvittig fin og bra, og eg blir so glad når eg tenkjer på at eg får lov å vere veninne med deg.

    "because it's easy and i want to" er kanskje det finaste og sannaste eg har lese på lenge. Eg tykkjer det høyrest ut som at han er ein som kan fortene deg.

    <3

    SvarSlett
  6. Jeg liker han. Fordi jeg liker deg. Jeg håper det føles pokker så bra uansett hvor du er og hva du gjør snart (eller innimellom). Og det siste bildet av deg er dritbra.

    SvarSlett
  7. Åh, så herlig at dere har funnet hverandre og at han kommer på besøk! Jeg unner deg sommerfugler i magen og koselige kallenavn og fine utvekslinger som det der!

    SvarSlett
  8. Du har en inspirerende og lindrende blogg. Takk for at du skriver.

    Sunniva

    SvarSlett
  9. Hei,
    Takk for at du skriver denne bloggen. Takk for at du er modig. Takk for diktene dine som har rørt meg som ingen andre dikt har rørt meg før. Takk for bildene. Takk for at du er så ufattelig tøff. Takk for at du elsker hvaler så mye. Jeg har funnet noe jeg så inderlig vil at du skal ha, men jeg vet ikke hvor jeg skal sende det. -Martine

    SvarSlett
  10. http://img0.liveinternet.ru/images/attach/c/5/3970/3970473_sprite198.swf
    copy-paste i nettleseren og lek! :-)

    SvarSlett
  11. Hei Kjersti. Jeg kommenterer altfor sjelden, men jeg vil si at du har vært Viktig for meg. Bloggen din er alltid inspirerende, godt skrevet og ofte sår. Jeg klarer ikke å uttrykke hvor mye min tidvise lesning av bloggen betyr. Jeg håper du har det bra. Jeg håper du nyter sola (jeg hører det er) i Oslo. Jeg tror jeg en gang så deg på Majorstua - Frogner-et sted. Jeg ville rope: "KJERSTI!". Siden så jeg deg igjen, ville rope, turte ikke. Dette var i fjor. Jeg savner gamlelandet. Jeg er en flau Osloing av ente(5?,mer?)-generasjon som aldri har vært på Liebeling. Jeg skal ta meg en tur dit og tenke på deg. Du er ofte i tankene mine, Kjersti. Selv om jeg ikke er religiøs så ber jeg om god helse og at du blant annet, sammen med min familie, skal ha det bra. Barndomsvane. Jeg håper nær-psykosene forsvinner. At du forblir noens little rabbit, så lenge som mulig. Jeg ønsker deg alt godt. Alt godt.

    SvarSlett
  12. Kjersti, hvor er du?

    SvarSlett
  13. Sier som Lisa: hvor er du, Kjersti?

    SvarSlett
  14. Håper du har det bra Kjersti.

    SvarSlett
  15. Hei du, nå er det lenge siden du har skrevet noe her - håper det er fordi du har det for travelt med fine ting til å blogge! Husk å tenne telys og drikke kakao nå når høsten nærmer seg.

    SvarSlett